Historisk møte i Udon Thani

Denne uken er jeg, Kjartan, i Udon Thani på et historisk møte i NMS sammenheng. Vi er samlet til tidenes første faglige NMS konferanse med deltakere fra samtlige land der NMS har evangeliserende og menighetsbyggende arbeid.

For oss Phibunere er Udon Thani "hjemmebane", og vi stiller friske og opplagte etter en kort og behagelig reise. En smule lengre i masken er våre gode kollegaer fra Brasil, Frankrike, Kamerun, Etiopia, Madagaskar, Midtøsten, Japan og Norge. Noen har reist i 2 døgn for å delta på denne begivenheten.

Uansett, det lover for at de alle får valutta for slitet.

I vårt første møte i dag har vi hatt fokus på Laos. Hva kan vi lære av kirken i vårt gode naboland? I en situasjon preget av forfølgelse, kommunisme og fattigdom har kirken i Laos vokst fra 10 000 medlemmer til 100 000 bare siden 1990! Og det helt uten hjelp fra misjonærer!

I møte med en så dynamisk, flott og selvstendig kirke er det virkelig tid for selvransakelse og ydmykhet. Vi blir utfordret på dypet av hva det vil si å være en misjonsorganisasjon. Noe vi forøvrig, etter min mening, bare har godt av.

Med kirken i Laos i bakhodet går jeg resten av uken i møte med store forventninger! Dette er spennende!

Kjartans dag i dag!

Vi hyller Kjartan med 31 årsdagen.

Denne flotte og staute karen lever med full styrke og kraft blant thaier og misjonærkollegaer. I tillegg til å være en brennende og engasjert misjonær, er Kjartan en god ektemann og flink far for sin kjære Kaja.

Denne bloggmeldingen er skrevet av hans gode venn og kollega Espen, som har sniket seg inn i denne bloggens redaktørstol. Jeg håper gratulasjonene vil runge fra fjern og nær!

Rotter, rotter og atter rotter...

Blir vi aldri ferdig med disse rotte-historiene, vil det ingen ende ta? Hva er det egentlig som gjør at misjonæ-rene i det nordøstlige Thailand til stadighet vender tilbake til dette evindelige tema?

Vi innser at vi nok lider av en uforståelig trang til å skrive om våre møter med disse usle kryp, men i dette tilfellet er det ikke til å unngå.

Grunnen er denne: Våre feminine halvdeler har fått sin debut med våpen i hånd, risaks under føttene og rotter i sikte!

At jenter/kvinner tar del i denne særegne aktivitet hører til det absurde blandt garvede thai-jegere. Her i Thailand er dette kun forbeholdt menn.

Vi regner med at det derfor vil vekke enorm oppsikt i de Phibunske gater at Eirin, Maria og Marit har deltatt på kveldens økt. Om mulig enda større oppsikt en møtet med Thailands statsminister...

I følge rapportene har de alle hatt en meget bra kveld med to døde rotter på samvittigheten.

Prinsessen av Phibun

Prinsessen av Phibun
Originally uploaded by Sørheim.

Hei! Jeg er prinsessen av Phibun!

Jeg er ikke en vanlig prinsesse som sitter fint og smiler sann kjedelig. Jeg er en fante-prinsesse!

Onkel Thorbjørn kjøpte en prinsessekjole til meg. Den er kjempe fin.

Prinsessen av Phibun har ny kjole!

Hilsen Hennes Majestet Kaja

To hatter, to misjonærer og en statsminister

Vi har registrert en meget stor pågang på vår blogg angående "hatte-hintet" i forrige melding. Etter en grundig runde på hvorvidt dette egner seg på blogg følger her den (for oss) meget morsomme og usminkede sannhet.

I Thailand er der for tiden en meget opphetet og ekstraordinær valgkamp.

Dette er historien om to misjonærer som ufrivillig brøt det store bud, du skal IKKE blande misjon og politikk...

Tirsdag var jeg, Eirin, og Marit i Ubon sammen med våre to lærere. Det skulle vise seg at vi fikk mer ut av turen enn det vi hadde forventet.

Dette hendte: I påvente av den lenge etterlengtede masasjen skulle åpne, stakk vi innom plassen der statsministeren i Thailand, Thaksin, hadde et møte og hvor mange skuelystne samlet seg.

Vi la umiddelbart merke til de teite hattene noen av tilhengerne til Thaksin hadde på seg. Vi lo godt av dem. En av lærerne spurte da om vi hadde toret å ha på oss en slik. Vi tok utfordringen på strak arm for vi er ingen pingler...

Vi synes selv vi så ut som pølseselgerne til Gilde. Mens vi sto der og lo av hverandre kom en høy herre og nesten kommanderte oss opp på podiet. Vi ønsket ikke å gå opp, men lærerne forklarte at det måtte vi gjøre.

Vi hadde ikke fått sukk for oss før Thaksin sto der og ville hilse på oss. Som vaskeekte thai waiet vi selvfølgelig til ham. Plutselig tok Thaksin Hanna Olise, Marits lille datter, og begynte å gå. Vi måtte bare følge etter.

I kampens hete glemte vi å ta av oss de dumme "I love Thaksin"-hattene der vi ruslet av gårde i hælene på statsministeren med mengder av blizer og TV-kamera i fleisen. Vi fikk heldigvis tak i Hanna Olise og skygget banen før journalistene fikk kastet seg over oss.

Enden på visen ble en grundig profilering i minst 5 store TV-kanaler!

Vi synes det hele var smått utrolig og meget morsomt. Likevel var det IKKE kjekt å bli tatt til inntekt for en politisk fløy i den opphetede valgkamp. Dette er også grunnen til at vi har vegret oss noe med denne meldingen.

Bare så det er sagt: Vi elsker hverken den ene eller den andre politiker her i Thailand!

Vi runder 10 000!!!

Feiring i 10000
Originally uploaded by Sørheim.

Sjansen er meget stor for at vi i løpet av dagen runder 10000 treff på Sørheims bloggen!

Etter et halvt år der denne telleren har gjort sin trofaste innsats er dette et tall redaksjonen er overmåte fornøyd med.

Utvilsomt har redaksjonen selv stått for en del treff. Likevel har vi en sterk mistanke om at det er en del sjeler der ute i "web-world" som regelmessig, eller uregelmessig, avlegger oss et besøk.

Vi synes dette er en glimrende anledning til å rette en stor takk til dere alle. Tusen takk for at dere finner oss besøket verd! For oss betyr det faktisk en hel del!

De fleste av dere er sikkert kjente, men kanskje er det noen ukjente også. Det hadde vært veldig stas om dere alle sammen i dag kunne tre ut av de anonymes rekker! Legg gjerne inn en ørliten kommentar!

Dagens spenningsmomet: Hvem blir besøkende nr 10000! (Legg inn en ærlig kommentar...)

NB! Hatten på Kjartans hode har en medfølgende historie som har potensial til å bli tidenes bloggmelding... Redaksjonen må bare ha en grundig runde på om dette passer i det offentlige rom.

Der Gud vil ha oss

Solnedgang i Phibun
Originally uploaded by Sørheim.

Åtte måneder er gått siden den meget spesielle dagen. Dagen da vi forlot vårt trygge moderland med kurs mot de østlige breddegrader.

Vi ankom Thailand med spenning, undring, forventning og frykt. Er det her vi skal bo? Er dette hjemme? Er det virkelig her Gud vil at vi skal være?

Åtte måneder er både lang og kort tid. Det er lenge siden vi så alle dere kjære der hjemme. Samtidig er vi bare i startgropen for å finne alt det flotte Gud har for oss i Thailand.

Slik er misjonærlivet for oss. En spenning mellom det vi reiste fra og det vi går i møte.

Det flotte er, midt i denne spenningen, at Gud har gitt oss en dyp tro for at vi er der han ønsker vi skal være. Det oppleves så underlig rett.

Vi gleder oss til fremtiden med en stor forventning til Guds planer for dette fantastiske land.

Innholdsrike dager

I Phibun går livet fremover i stort tempo. På tross av vår meget landlige lokalisering er våre dager preget av stadige begivenheter.

Dagen etter ankomst fra Bangkok var vi invitert i bryllup i menigheten Khoknoy. Brudeparet hadde vi aldri før møtt, men i kraft av våre stillinger var vi nok naturlige gjester.

I Norge regnet vi oss selv for å være gamle ringrever i bryllupsfeiring (ca 30 bryllup på 6 år...), men her i Thailand var dette en ny og flott opplevelse. Utfordrende mat, hyggelige folk, god musikk og uforståelig underholdning stod på programmet. I dag har vi hatt den store gleden av å motta nye gjester. "Backpackerene" onkel Thorbjørn og hans kammerat Sven Erik har gjort sitt inntog. (Les om deres bravader på egen blogg).

Dette er til stor glede for hele husholdningen i Phibun. Regner også med at et urolig morshjerte i Masfjorden nå kan falle til ro. Din omflakkende sønn er nå i trygge misjonærhender...

Allerede i morgen skal vi inkludere dem i Phibuns særegne kulinariske opplevelser. Vi skal på fest hos Marit og Satad. Meny: Grillet rotte og slange!

Bønder i by'n

Nok en Bangkoktur er tilbakelagt for fam Sørheim, en hel uke har vi tilbragt i den sagnomsuste by.

Vi har fullført vår årlige helsesjekk (og er erklært utrolig omfattende friske!), vi har deltatt på spennende og utfordrende møtevirksomhet, vi har brukt endeløse timer i en korkete trafikk og flotte timer med våre gode Bangkokkolleger.

Nå er vi glade og lykkelige tilbake i vår landlige residens i Phibun.












For Kaja har turen vært en blandet opplevelse. Disse bildene viser toppunktet og bunnpunktet.

På bildet til venstre viser hun stolt frem sitt resultat etter kles-shopping med mamma. Et stort høydepunkt, (disse kvinnene...).

På bildet til høyre ser vi Kaja i møte med verdens skumleste fisker. Turens lavmål. Det som skulle være en koselig akvarietur med pappa endte med en skrekkslagen Kaja med en nyervervet frykt for alt som lever i vann...

Hvor blir vi av?

I vaar lange tilstedevaerelse i bloggens verden er det skjelden at det blir opp til en uke mellom vaare innslag.

Naa er dette fravaeret et faktum, men vi lover alle vaare trofaste lesere at vi snart er tilbake! Grunnen til vaart ufrivillige opphold er at vi for tiden oppholder oss i Bangkok (et sted uten ae, eo og aa paa pc-taster...).

Mens dere venter, aerede lesere, kan dere lese en flott artikkel som omhandler IMI-Kirkens besoek til Phibun. Artikkelen er hentet fra NMS sine hjemmesider.

Sørheim's spisser formen

Uten å overdrive/skryte kan vi stolt vise frem misjonærekteparet Sørheim sin store hobby, "fysisk fostring"!

I store deler av vårt unge liv har vi i liten grad blitt assosiert med slike anstrengende aktiviteter. Kjartan var f.eks en selverklært "sofa-fotballproff" til godt opp i 20-årene.

Her i Phibun brukte vi de første 6 mnd til å finne ut hvordan vi skulle tilrettelegge treningen til lokale forhold. Også på treningsfronten er det viktig med kontekstualisering. De to viktigste hensyn å ta er temperatur og ville/gale/stygge/hissige/MANGE løshunder.

Det frister lite å jogge i 37 grader pluss med 5 lokale nabohunder i helene...

Vår løsning på problemet ble å flytte innendørs, innkjøp av trimsykkel og tredemølle. På den måten slipper vi unna både varme, hunder og svært skuelystne naboer.

Vi satser på at de tunge investeringer vil jevne seg ut med sparte utgifter til legevaktbesøk og stivkrampesprøyter...