onsdag, august 30, 2006

Fiskeoppdrett

De fleste av dere kjenner sikkert til det faktum at i Thailand skal man være en smule forsiktig med de små plageåndene som kalles mygg.

Hjemme i Norge har vi lært oss mange triks for hvordan vi skal bekjempe disse usle og unødvendige kryp. Myggspray, myggspiral, myggserviett, mygg roll-on og myggnett er alle fenomener vi kjenner oss fortrolige med.

Selv om jeg, Kjartan, ikke på noen måte regnet min kompetanse på området for fullkommen, så var det med en smule undring jeg mottok råd fra vår gartner Be. Han mente at fiskeoppdrett var tingen! Dette skulle i følge vår gode venn og dyktige rådgiver motvirke at våre to vannkar på trappa skulle utvikle seg til et privat myggklekkeri.

Vi tente på ideen om å stappe små fisk opp i våre vannkar, dette ville nok glede både store og små. Vi så for oss en liten koloni av gullfisk som skulle leve sine glade dager forsynt av Sørheims mygglarver.

Vi sendte Be ut for å gjøre handelen, og han kom tilbake med 10 flotte representanter for gullfiskslekten. Vi introduserte Kaja for husets nye kjeledegger, og alt var såre vel.

Problemene begynte riktignok å melde seg allerede påfølgende dag. Vi måtte konstatere at bare 3 hadde overlevd sin første natt i Hoay Pai. Vi fattet likevel mot og kjøpte i stor tro inn forsterkninger til flokken. 13 nye fisker hentet vi inn.

Dagen derpå viste seg nok en gang å gi et nedslående resultat. Dødligheten var nå steget til 100%! Vi begynte å ane at noe var galt, og mistanken rettet seg etter hvert mot sviktende tilsig av de nødvendige mygglarver.

Vi bestemte oss for å gjøre enda et forsøk. Denne gang kjøpte vi 10 fisk og en solid pose med fiskemat. Vi forventet at posen med fiskemat skulle vise seg å være den nødvendige genistrek.

Men, før vi engang hadde fått tid til å åpne posen hadde samtlige 10 spist sitt siste måltid.

Etter at vi nå har 33 gullfisker på samvittigheten, 33 fisker med gjennomsnittlig levetid på 1 døgn, vet vi ikke helt hvordan vi skal få fart på vår fiskeoppdrett. Som dere ser på bildet så studerer Kaja "bruksanvisningen" på fiskematen med argusøyne.

Vi har ikke gitt opp, men stiller oss åpne for konstruktiv kritikk og velmente råd.

søndag, august 27, 2006

Glede og sorg

Siden torsdag og frem til i dag har vi hatt besøk av våre gode venner og kolleger i fam.Hushat. Til daglig bor og jobber Hushattene i Bangkok.

Som en kuriositet nevner vi at "Hushat" er det eneste kollektive familie-kallenavnet redaksjonen kjenner til.

Vi har hatt noen flotte dager sammen, både voksne og barn. Det er godt å merke at vi er omgitt av et stort nettverk av flotte mennesker også her i Thailand. Vi takker Anne Brit, Arne, Signe og Jenny for fellesskapet!

Ellers har dette vært en spesiell uke i Phibun. En uke der vi har blitt stilt ovenfor livets store spørsmål. Det som har gjort aller mest inntrykk er at Marit og Satads tantebarn, nong Bam, brått ble revet bort bare 2 1/2 år gammel. Gjennom vårt gode vennskap med familien Ngamchalad har dette berørt oss alle på en spesiel måte. Det er vel ingen sorg som kjennes så dyp, tung og meningsløs som den en familie kjenner i tomrommet etter et lite barn.

Uken har også vært preget av et dødsfall i Phibun menighet. Naboen til Espen og Maria, en mann som nylig tok i mot Jesus, gikk bort på tirsdag. Tre av dagene i denne uken har vi tatt del i begravelsen. Dere kan lese mere om dette på Tvetens blogg.

tirsdag, august 22, 2006

Gift i 8 år!

På dette bildet ser dere to personer, verdens nydeligste kvinne og verdens heldigste mann. At dette er den nydeligste kvinnen som er å oppdrive er selvforklarende. Mannens heldige skjebne må vi derimot spore opp 8 år tilbake i tid.

Årsaken ligger nemlig i en hendelse som fant sted 22.august 1998. Da gav Eirin (den nydelige kvinnen) sitt ja til meg (Kjartan, den heldige mannen) i Gand kirke i Sandnes.

I dag, på var 8-års bryllupsdag, har jeg lyst å fortelle hele den blogglesende verden at dette "ja" er den største velsignelse jeg noen gang har fått. Det danner også utgangspunktet for vår felles store velsignelse, Kaja.

Eirin er ei fantastisk kone som kler en rekke postitive og beskrivende adjektiver. La meg gi noen eksempler: Klok, morsom, grunnfestet, begavet, vakker, dyp og omsorgsfull.

Tusen takk for 8 flotte år sammen. Gleder meg til å dele resten av livet med deg!

søndag, august 20, 2006

Kaja og Marte

"Kaja vil og ha lillesøster!". Dette er en setning vi for tiden hører til det kjedsommelige. Kaja er mektig misunnelig på Ingeborg Anna og Henrik som begge er i besittelse av hver sin lillesøster. Denne misunnelsen er ikke vanskelig å forstå når vi ser hennes strålende øyne hver gang hun får lov til å holde lille Marte i sine varsomme og myke hender.

Som urutinerte (snart) 3-årings foreldre gjør vi vårt beste for å formidle sannheten om at lillesøstre ikke hentes i Bangkok eller på butikken.

En annen ting som opptar Kaja mye for tiden er at hun er en kristen. Det varmer virkelig et mors- og farshjerte å høre vår lille jente fortelle at "Jesus er i hjertet mitt, og så er jeg i hjertet til Jesus".

Selv om Kaja med dette har forstått en vesentlig trossannhet, så har hun fortsatt litt å hente på sin lutherske dåpsteologi. Til foreldrenes fornøyelse stilte Kaja seg noe undrende til spedbarnets tro; "Da jeg var liten så kunne jeg ikke tro på Jesus og da var jeg ikke en kristen". Ikke verst at ei jente som ennå ikke har feiret sin 3-års dag melder seg på i denne kirkesplittende debatt.

Både mamma og pappa vil regne seg for å være en smule karismatiske og relativt økumeniske. Likevel så vi det her nødvendig å innføre vår datter i litt solid luthersk arvegods.

fredag, august 18, 2006

Hektet av lasset?

Mange ville kanskje tro at nyheter fra kristennorge ikke når frem til en liten landsby i nordøst-Thailand. Noen vil nok tenke (og noen kanskje håpe...) at familiene Sørheim og Tveten var fullstendig hektet av lasset i den hjemlige kirkedebatt og kun var opptatt av thailandske tegn, lyder og skikker.

Dette kan vi i tilfelle på det sterkeste tilbakevise. En fast post i vår daglige rutine er å tråle diverse norske aviser og blader. På bildet ser vi Eirin som presenterer våre fire viktigste kilder; avisene Vårt Land og Dagen, og bladene Misjonstidende og Agenda 3:16.

Denne uken er det særlig en nyhet vi følger med ekstra interesse. Våre gode venner og støttespillere i IMI-Kirken skal 21.-27.august spre godhet i Stavanger by. Vi er stolte av vår menighet der hjemme, og ønsker lykke til med dette flotte initiativet! Vi ber for dere.

tirsdag, august 15, 2006

Nettcafe a'la Phibun

Fenomenet nettcafe har blitt en slager. I vår lille utpost i verden er muligheten for å ta del i denne godbiten fra vårt informasjonssamfunn svært begrenset.

Men, ingen grunn til surmuling av den grunn. Her i Hoay Pai har vi gitt begrepet "nettcafe" et nytt innhold. Den phibunske varianten går ut på å nyte en kaffekopp sammen med familie og venner på andre siden av kloden. For å få dette til benytter vi vår nye Mac og det fantastiske programmet Skype.

Skype er et program som gjør det mulig å se og snakke med våre kjære der hjemme i nord. Til alt overmål er det gratis! Uten tvil et revolusjonært verktøy for enhver misjonær med snev av hjemlengsel. Alle som vil kan laste ned Skype ved å trykke HER.

I ettermiddag har Kaja hatt en nettcafe-date med mormor, til stor glede for begge parter.

Oppfordringen er herved gitt; Last ned og logg inn til en kaffekopp!

torsdag, august 10, 2006

Siste skudd på Phibun-stammen

Den som måtte tro at vi her sikter til vårt lille fadderbarn Marte Tveten må vi korrigere. Marte er riktignok meget ny og ny-delig, men her er det den mere hardbarkede australier Simon James Mackenzie (til høyre på bildet) vi skal vie vår oppmerksomhet.

Simon kom til Thailand som første luterske misjonær fra Australia samtidig som Sørheim og Tveten ankom smilets land. Han har frem til nå øvet sine språkferdigheter i Bangkok, men etter en meget kort betenkningstid har han besluttet å slå til på et meget forlokkende tilbud fra vår skole i Phibun.

Det er flott å få Simon inn i vårt miljø. Vi er ikke flere enn at vi har godt av litt "miljøpåfyll", nye meninger og tanker som kanskje ikke er like strømlinjet som røsten fra Phibun forøvrig.

Med dette vil vi ønske Simon hjertelig velkommen, og vi ser frem til å høre flere thaigloser med australsk akksent.

Til slutt må vi legge til at det absolutt IKKE er å forakte at Simon har 8 års erfaring som dataingenør, snakk om Guds gave! Til alt overmål er han en Mac-ekspert! Fra nå av abdiserer Kjartan og Espen gladelig fra tronen som Phibuns upålitelige datahjerner.

Status quo ante

Til deg som lurer på hvordan det ligge an med vår plassering så må vi bare si det samme som vi hver dag sier til oss selv; Smør deg med et tykt lag tålmodighet!

Vi har lenge håpet og trodd at en avklaring er rett rundt hjørnet, men vår stadig voksende, om dog manglende, erfaring fra Thailand sier oss nå at dette får komme når det kommer.

Vi er uansett trygge for at den rette avgjørelsen vil komme. Det er flotte folk som nå har saken i sine hule hender, og sammen med dem søker vi de rette løsninger. Sjansen for at Mukdahan blir vårt neste stopp er på ingen måte redusert. Nå gjelder det bare å finne de rette prossesser for å få en endelig avklaring.

Det som frustrerer oss i denne adventstiden er ikke først og fremst plasseringen i seg selv, vi har ro for å legge dette i Guds hender. Det vanskeligste er dette å sitte inne med et stort engasjement som holder på å boble over. Om ikke en hovedarena for "uttak av engasjement" snart dukker opp vil vi snart se trykkokerens røde lampe.

På bildet ser dere hvordan det nå ligger an på tomten i Mukdahan. Kirken er i følge byggsjefen 55% ferdig og ventes å åpne om ca 4 mnd. Kirksenteret og de andre bygg skal stå ferdig innen april 2007.

Takk for besøket!

Nok et fantastisk besøk har forlatt vårt lune hi. I følge pålitelige SMS meldinger er bestemor og bestefar nå i trygg forvaring hjemme i sin storslåtte residens i Masfjorden.

Bestefar er allerede godt i gang med sin vaktuke, mens bestemor prøver å få bukt med
sin døgnvillhet innen mandag. Da er hun atter å finne på sitt KrF kontor for bruke "hjerte, hodet og stemmen".

Vi savner dere allerede. Vi føler oss priviligerte som får lov til å være misjonærer, men likefult kjenner vi hva vi ofrer hver gang vi følger våre kjære på flyet.

Tusen takk for gode dager, dager vi vil huske med stor glede!

fredag, august 04, 2006

Løftebrudd!

19.juli yndet vi å påstå at "We are back" i bloggens verden. Makan til vås. Siden forrige post har det nå gått hele to uker, ny negativ rekord hva Sørheim's bloggen angår.

Redaksjonen vil med dette komme med en uforbeholden unnskyldning for manglende oppdateringer, og med en bønn om tilgivelse blant våre kjære lesere.

På grunn av besøk og travle dager vil vi anslå vår endelige retur til å inntreffe ca 10.august. Frem til da oppfordrer vi alle våre lesere til å følge vårt liv gjennom bestemor og bestefar sin blogg. Denne er i motsetning til vår blogg spekket med inntrykk fra de siste ukers bravader i Thailand. Dere kan lese bloggen ved å trykke HER.

På bildet ser dere en smakebit av hva dere der kan finne. Bestemor og bestefar sitt møte med Lovsangshjemmet i Bangkok.