Et dukkehjem

Et moderne misjonærbarn lider ingen materiell nød. Etter en vellykket 3-års feiring bugner huset av nyervervede leketøy.

Dette bildet er tatt i går da Henrik fulgte oss hjem etter barnehagetid. Henrik og Kaja lekte og koste seg i flere timer med Kajas nye dukkehus. Henrik viste riktignok størst interesse for den medfølgende dukkehusbilen.

Henrik er en flott og typisk "gutt". Skulle ikke forundre oss om han snart overgår sin fars hanglende bilkunnskap...

Fart i sakene

Endelig er det blitt fart i sakene her i Thailand. Bare en liten uke etter at vår plassering kom i boks har vi allerede rukket å bli godt involvert i Mukdahan.

På søndag kom vår representant Dag Johannessen på besøk for å "briefe" oss på tingenes tilstand. Det er alltid kjekt å få besøk av Dag, han har som regel mye spennende å fortelle. Denne gang var det ekstra kjekt å få drøfte detaljer angående vår plassering.

Mandag og tirsdag var vi (Sørheim, Tveten og Ngamchalad) på tur til Mukdahan. Sammen med biskopen og Dag reiste vi for å møte evangelisten Sim.

Dette var gode og viktige dager. Det er godt å merke at vi alle sammen, med våre ulike utgangspukt, har en felles iver og brann for dette nye kirkesenteret.

Under disse møtene kjente vi for første gang at vi endelig var i "skikkelig arbeid". Til tross for at vi ennå har en del språklige barriærer å bryte, så fikk vi drøftet tanker, utfordringer og drømmer vi alle bærer på.

I tillegg til senterets innhold ble også senterets "ytre" drøftet. På dette bildet ser dere (fra venstre) Dag, arktitekt/entreprenør, biskop Visanukorn og evangelisten Sim som ivrig diskuterer byggeplanen.

I denne innholdsrike uken har jeg, Kjartan, også hatt min skikkelige debut som thai-predikant. Jeg har tidligere bidratt med kortere vitnesbyrd, men på søndag var tiden moden for å stå oppført som hovedtaler i Ubon menighet.

Dette var en god erfaring. Det er en meget stor tilfredstillelse å merke at jeg er i stand til å kommunisere sammenhengende på thai i 20 min. Særlig når det til alt overmål virket å bli forstått!

I dag har vi vært i Ubon og fornyet våre thaisertifikater. Den lange ventetiden brukte vi på å feire vår fremtidige flyttesjau. Sammen med våre trofaste venner Tveten og Ngamchalad spiste vi ekte Isan-mat på en av byens restauranter.

Vi er plassert!

Kjære venner. Flyttelasset går til Mukdahan!

Det er med stor glede at vi endelig kan fortelle at vi har fått oss jobb! Torsdag ble det vedtatt at familiene Sørheim og Tveten skal bo i Mukdahan etter fullførte studier.

Det er en drøm som går i oppfyllelse, og endelig kan vi ta fatt på konkrete arbeidsoppgaver med et mandat i ryggen.

Med Mukdahan som utgangspunkt skal vi jobbe ut mot alle menigheter i prosti 4 (Mukdahan og Ubon provinsen). Vi er ikke plassert til en enkelt menighet slik det tidligere er blitt gjort, men vi skal være et ressursteam som skal betjene alle.

Vi er ydmyke og forventningsfulle ovenfor oppgavene som venter, men med Gud som veiviser møter vi våre utfordringer med stor frimodighet.

Takk til alle som har fulgt vår plassering i bønn.

Til slutt kan vi berette at det nå er rolige tilstander i Thailand. Landet er fortsatt i unntakstilstand og ledet av et midlertidig militærregime, men alt virker nå å foregå i fred og fordraglighet.

Her i Phibun har vi ikke merket noe til kuppet. Vi brukte kuppdagen til fisking og fuglejakt...

Militærkupp i Thailand

Kjære alle dere der hjemme. En kort oppdatering fra Thailand. I Bangkok har vi i natt hatt militærkupp, og det er i dag erklært unntakstilstand i landet. Selv om slike tilstander alltid er dramatiske, så ser det ut til at dette kuppet vil forløpe uten den aller største dramatikk.

Her i Phibun går livet med det vante, bortsett fra at alle offentlige virksomheter, inklusive politiet, har fridag.

Vi har det trygt og godt. I dag leser vi språk som vanlig og prøver å riste av oss alle kakene fra i går.

Det er en viss fare for at vi kommer til å miste internett og telefonforbindelse med utlandet. Dersom dere ikke får tak i oss trenger dere ikke bekymre dere.

Vær gjerne med å be om at dette må få en god utgang for folk og land.

Kaja 3 år

I skrivende stund er vi omgitt av viltre barn og bugnende kakebord. "Koffår" (ordet Kaja bruker i 70% av sine setninger) lurer du kanskje på. Jo, fordi vårt enestående misjonærbarn i dag fyller 3 år!

Dagen er feiret i hele sin lengde. Fra morgenpresanger på sengen, via fest i barnehagen til festivitas i hage og stue.

Dagen har vært fantastisk for vår sprudlende og oppmerksomhetshungrige datter. Vi nyter å se at du nyter det!

Vi er ufattelig glad i deg Kaja! Gratulerer med dagen!

Siste nytt fra Mukdahan

Denne helgen gikk turen nok en gang til Mukdahan. Vi reiste på lørdag sammen med Tveten, Heggernes og Simon og kom hjem søndag ettermiddag.

Det er alltid like spennende å komme til Mukdahan. Nesten hver gang forteller evangelisten, Sim, om nye mennesker som har kommet til tro. I dag fikk vi vite at denne mannen akkurat hadde tatt i mot Jesus. Han er jurist og kollega av Sims mann. Fantastisk å se at vennskapsevangelisering gjør susen også i Thailand!

Det er også inspirerende å se at byggeprossessen går sin gang. Riktignok var det nå lite fremdrift siden forrige besøk. Kraftig regnfall har gjort arbeidet vanskelig de siste ukene, men under vår "inspeksjon" på lørdag var der heldigvis atter full aktivitet på tomten.

I dag var vi på gudstjeneste. Før kirkebygget står klart en gang i april neste år så fortsetter menigheten å samles til gudstjeneste hjemme hos Sim og mannen. Når store deler av menigheten samt en gedigen delegasjon misjonærer samles i den lille stuen, får man et sterkt møte med både tropisk og menneskelig varme.

Som dere ser av dette bildet så røynet det kraftig på for den yngre garde. Slitne og "smokketrengte" rottet Kaja, Henrik og Filip seg sammen i en innbydende god-stol utenfor huset.

Neste mandag reiser vi sammen med biskopen og vår representant, Dag, på ny tur til Mukdahan. Det er biskopen som har invitert oss med på denne turen. Vi håper at dette møtet kan hjelpe oss noen skritt videre mot endelig plassering.

Det er ingen tvil om at dragningen mot Mukdahan er STERK...

Heggernes på besøk

De fleste av dere vil sikkert huske at vi var tre familier som reiste sammen til Thailand. Familiene Tveten, Sørheim og Heggernes.

Vi følte oss utrolig priviligerte som fikk reise ut til tjeneste omgitt av slike gode venner og kolleger. Både Tveten og Heggernes ville vært å finne på øverste hylle dersom vi på egenhånd skulle få sette sammen vårt "dream team".

Det var derfor veldig kjedelig at Heggernes, grunnet sykdom, måtte reise hjem etter kort tid. Vi har helt fra deres avreise kjent et stort tomrom etter dem.

I dag var derimot gjensynsgleden stor da Tore, Mildred, Filip og Elias dukket opp på flyplassen i Ubon. Denne gang for å være våre gjester i de to kommende uker.

De gode bånd ble så godt som umiddelbart nyetablert, både for voksne og barn. For oss er det godt å merke at de bånd som knytter oss sammen gjennom våre delte erfaringer og vårt vennskap stadig er like sterke.

Kajas verden

Kaja er familiens store hjerteknuser. Her følger et lite billedgalleri som viser noe av hva som for tiden fyller Kajas verden.

Det er nå bare halvannen uke til 19.september. Kajas bursdag! Kaja gleder seg stort, og nesten hver dag finner hun frem mammas kakeoppskrifter for å se på aktuelle bursdagskaker.

Etter barnehagetid er det diverse kunstneriske aktiviteter som står øverst på ønskelisten. Fingermaling og plastelina er topp to!

Tannpuss har fått en helt annen status de siste ukene. Det er to grunner til den positive utvikling. For det første så får Kaja selv lov til å bidra i pussingen. For det andre så har hun fått en rosa tannkrem.

Et berikende fellesskap

I går ble en ny dør åpnet for familien Sørheim. Vi deltok for første gang på den felles bønne og lovsangssamlingen for alle misjonærer i Ubon regionen.

Vi har hele tiden vært klar over at det fantes misjonærer fra andre nasjoner og kirkesamfunn i vår provins, men først i går ble kontakten etablert.

Dette var en stor opplevelse for oss. Det var så godt å ta del i rungende lovsang på engelsk språk, og få være en i mengden der vi gir og mottar på lik linje med alle andre.

Vi opplever dette som en stor velsignelse inn i en situasjon som ofte kan kjennes ensom. Sammen med mennesker fra Malaysia, Singapore, USA, Norge, India (Nagaland), Danmark, Den dominikanske republikk og Thailand kunne vi dele vår felles brann for Jesus, land og folk.

Vi kjenner en stor takknemlighet til Gud som har gitt oss dette "næringsrike" fellesskap rundt Bibel, bønn og tilbedelse.

What do you "do"

Kaja har endelig forstått hva de voksne egentlig gjør på do.

Selv om do-lesing er et tema vi skjelden har oppe til de(do)batt, så går vi ut i fra at dette er et kjent og kjært fenomen for de fleste av våre lesere.

Thailand og EU-sand

Dette bildet illustrerer at man i Thailand har et stykke igjen før man vurderer å vaske sanden på skolenes lekeplasser (jmf EUs-sikkerhetsreglement).

Sikkerhetshysteriet man opplever i Norge og andre vestlige land blir smått komisk sett i lys av denne skolebussen (det skjuler seg faktisk en buss under alle disse barna...). Da vi kjørte bak bussen vinglet den i en mer eller mindre jevn takt mellom veibanene i 60 kmt. Skolebarna virket heller uberørt der de satt og rugget og humpet i utakt med bussen.