Julemorgen i Manila

Kjære familie og venner, God jul! Her på Filippinene er vi allerede godt i gang med julefeiring. Helse og julestemning er nå på topp!

Ola klinket til med julesokk til våre vakre og lykkelige kvinner, Eirin vartet opp med stemningsfull og smakfull julefrokost, Askepott surrer på TV-skjermen, Disney ligger på vent, julegrøten koker i gryten og pinnekjøttet rister av seg overskytende salt i vannbad. Kunne det vert bedre? JA! Til alt overmål har Kjartan og Ola gjort unna julaftens tennisøkt. Det kunne ikke vert bedre...

Vi savner dere alle der hjemme, men dere skal vite at vi har det veldig bra! GOD JUL!

Her følger noen stemningsbilder. Noen fra dagens festivitas og noen fra en hyggelig lillejulaften middag.

Ankomst Manila

Etter en turbulent reise og en turbulent ankomst er vi nå trygt stasjonert hos våre gode venner Ola og Eirin Oftedal i Manila.

Turbulensen skyldes ikke Filippinenes mange tyfoner, det er derimot vår egen helse som nok en gang spiller oss et puss. Feber, hals- og ørebetennelse har lagt en forløpig demper på julestemningen.

Uansett så er vi ved meget godt mot, og vi nyter gjensynet med våre gode venner. Vi er veldig priviligerte som har Ola og Eirin innenfor Phibuns oppnåelige radius, og vi gleder oss stort over muligheten til å feire jul sammen med dem.

På bildet ser dere Kaja som koser seg med nyankomne Andrea Oftedal. Kjempestas å bli kjent med denne herlige jenta!

Ode til Eirin på 30-års dagen!

Mel: Musevisa

Den 16. i 12. i 1976,
kom denne flotte dama mi til verden, takk og pris!
I dag hun fyller 30 og stemningen er god,
For Eirin står i sentrum og hun nyter skal du tro...

Heisann og hoppsann og fallerallera,
vi stemmer i et hyllingsrop til Eirin misjonær.
Heisann og hoppsann og fallerallera,
vi stemmer i et hyllinngsrop fra alle og enhver.

Når Eirin feirer bursdag da festes dagen lang,
ja venner, snop og smellbong-bong er alltid like stas.
Med lite rom for alvor, men rikelig med fjas,
kan Eirin være vill og gal og sentrum for en dag.

Heisann og hoppsann og fallerallera,
vi stemmer i et hyllingsrop til Eirin misjonær.
Heisann og hoppsann og fallerallera,
vi stemmer i et hyllinngsrop fra alle og enhver.

Når vi skal feire dag i dag og samle sammen tropp,
Da er det ikke fritt for at vi savner hver en kropp.
Hver kropp som bor i Norge, så alt for langt der bort,
som skulle vært i Phibun og tatt del i hyllingsrop!

Heisann og hoppsann og fallerallera,
vi stemmer i et hyllingsrop til Eirin misjonær.
Heisann og hoppsann og fallerallera,
vi stemmer i et hyllinngsrop fra alle og enhver.

LEGG IGJEN EN HILSEN TIL MIN FANTASTISKE FRU! HUN ELSKER DET!

Hilsen må skrives her på kommentatorplass da Eirins mobil avstår fra å motta SMS.

English camp again

I dag var det dags for enda en engelskleir. Turen gikk til Ubons nabofylke Si Saket der en liten barneskole med ca 130 elever i spenning ventet oss.

For en fulltallig familie Sørheim ble det en spennende reise på morgenkvisten. Siphan og Hald-jentene hadde reist en dag i forveien, og vi var overlatt til oss selv. Vi er frimodige nok til å regne oss for habile stifinnere. Likevel er utfordringen stor når man ikke vet hvor man skal, er overlatt til tilfeldig dekning for mobil og kommuniserer på haltende thai.

Uansett så fant vi frem, og ble varmt tatt i mot av lykkelige og forventningsfulle elever og lærere. Som dere ser av de to bildene over så ble tonen slått an i en uhøytidelig variant. Thaier ELSKER å leke, voksne som barn. Det var derfor en sikker vinner å starte med en sang full av grimaser.

Lærer Eirin har aldri hevdet at engelsk er hennes ypperste fag eller høyeste prioritet, men uansett så var det godt å være tilbake i manesjen. Denne gang var det i tillegg en liten og mindreårig "sjønnas" som fulgte nøye med fra bakerste benk. Kaja synes det var kjempestas å få gå på skole. Stas med alle elevene, og stas med mamma som lærer.

Til vår store glede var denne engelskleiren knyttet tett opp mot den lokale menigheten i Si Saket. To av lærerne var kristne, og sammen med menighetens leder besørget de at dagen ble rammet inn i det budskap vi brenner for.

På dette bildet kan dere se den kvinnelige menighetslederen som stolt viser frem sitt kirebygg, ikke langt unna skolen. Selv om denne menigheten hører inn under vårt ansvarsområde, så var det faktisk første gang vi var på besøk. Vi håper kontakten vil ta seg godt opp i årene som kommer.

Glimt fra Bangkok

Til tross for et meget begrenset erfaringsgrunnlag kan vi med sikkerhet hevde at desember måned er en meget hektisk tid for thailandmisjonærer.

Den siste uken har vi tilbragt i Bangkok der diverse møtevirksomhet har bedrevet vår tid. Vi beklager ovenfor våre gode lesere at dette har medført lange (trolig også ulidelige) mellomrom mellom våre publikasjoner.

I de sene nattetimer denne søndagskveld vil vi derfor gi litt føde til de tomme blogg-mager. Her har dere noen små glimt fra vår uke i Bangkok.

Øverst kan dere se hovedatraksjonen på Bangkok Christian Guesthouse. En liten flekk av grønt med disse! Kaja og de yngste blad Ngamchalad nyter livet med "tante" Lek.

Her ser dere et glimt fra en særdeles koselig og munter "leggeøkt" av redaksjonens lille pode. De involverete er: Kaja, pappa og "sauen".

Til slutt vil vi presentere ukens lykkeligste, Simon og Oiy. Vår kollega og språkskolekompis Simon er endelig gift, 43 års ventetid er over! Vi fikk gleden av å delta ved denne store begivenhet.

Glade jul

Redaksjonen vil med dette formidle at julen er kommet til Phibun. Som dere ser av bildet har Kaja, med vekslende hell, startet julebaksten.

Under kan vi dokumentere at årets første juletregang er unnagjort. Denne fremskutte begivenhet fant sted i snøfattige og svettefrembringende omgivelser, i et forøvrig meget hyggelig juleselskap for våre gode lærere i Tvetens hage.

Lærervikarer

I uken som har gått har Sørheim, Tveten og Hald-teamet deltatt på engelskleirer ved to skoler i Mukdahan. Det å lære engelsk, aller helst med en "hviting" som lærer, har en høy stjerne blant unge thaier. Vestlig kultur har (desverre?) gjort sitt inntog i Thailand, og stadig flere unge mennesker finner sine idealer i våre vestlige uttrykksmåter.

Leiren vi var på var regissert av kirkens diakonale avdeling. Vi delte ut etter beste evne av våre begrensede engelskkunnskaper, kunnskaper som likevel viser seg å nå mer enn langt nok i de thailandske bygder. Selv om interessen er stor, er ferdighetene meget lave.

Vår lille visitt på skolene er neppe egnet til å løse flokene i det særegne språket "thaiengelsk", men vi håper at det i det miste kan være inspirasjon til videre innsats. Uansett; flotte elever, glitter og stas, nye relasjoner og vitnesbyrdet om Jesus gjorde dette til gode dager.

På det øverste bildet kan dere se Espen som gjør stor suksess med sitt avslutningsnummer, sjonglering. På videoen under kan dere få et glimt inn i en noe absurd situasjon. Som et resultat av å være historiens første hvite gjester endte det hele med autografskriving og rikelig med fotografering. I følge redaksjonens pedagog er dette ikke et kjent fenomen i den norske skolehverdag...