"Sjønnas"

Er jeg nydelig eller?

Relasjonsbygging

For tiden holder team Sørheim-Tveten på å forberede seg på kommende arbeidsoppgaver. Vi skal inn i et nytt arbeid med ny lokalisering og ny arbeidsmetode.

I denne prossessen er det veldig viktig å få tenke sammen med våre lokale og erfarne medarbeidere. I dag har vi derfor begynt en runde der vi ønsker å invitere alle prostiets prester med koner hjem på middag for å få del i den enkelte menighets behov. Hvor er det skoen trykker, og hvordan kan vi eventuelt hjelpe med dette? Hvilke drømmer er det menighetene sitter inne med, og hvordan kan vi bistå til at disse realiseres?

Som dere ser av bildet så var det i dag Phibun menighet og presten Ondjan som var inviteret. Det ble en veldig nyttig og koselig ettermiddag, en ettermiddag der vi både fikk dele mange tanker og samtidig bygge videre på vår allerede gode relasjon.

Her i Thailand er kanskje dette siste momentet, det å bygge relasjon, det aller viktigste. Det å bruke tid sammen, spise, le og ha det moro kan knapt overvurderes.

Det mest oppmuntrende er likevel å se at våre drømmer og ønsker for fremtiden er veldig sammenfallende. Dette gir oss en trygg og god plattform når vi nå snart er klare for å hive oss ut i det etterlengtede tjenesten.

Dur, moll, halleluja og ære

En ekte thai lovsangsleder tar form. De siste ukene har Eirin brukt til å spisse inn sitt allerede velfungerende thaivokabular mot alt som har med sang, musikk og tibedelse å gjøre.

Først var hun en liten uke i Bangkok for å dra nytte av den allerede velskolerte og erfarne kollega Solveig Johannessen, og videre har hun de nærmeste uker spesialundervisning med presten Ondjan.

Eirin sitt arbeid her i Thailand kommer til å dreie seg om tilbedelse og lovsang. Vi (i teamet Sørheim-Tveten) synes det er fantastisk at ELCT ser verdien av dette, og at de har gitt hele Eirin sin 50% stilling til dette formål.

Vi tror at nettopp dette med lovsang og tilbedelse av Gud er spydspissen i Guds arbeid. En tilbedelse som ikke bare dreier seg om lovsang og musikk, men en tilbedelse som omfatter hele vårt liv. Livet vi har fått er en gave fra Gud, og vårt svar på dette er å innvie vårt liv til ham.

Til slutt i dagens post vil vi si at vi er veldig heldige som er en del av misjonærteamet Sørheim-Tveten. Ved å jobbe på denne måten vil vi i større grad ha muligheten til å konsentrere oss om arbeid knyttet til våre ulike nådegaver. Dette er en velsignelse for oss, og vi håper og tror at denne velsignelsen vil renne videre ut til våre omgivelser.

Prestevisitt

I ettermiddag mottok vi en hyggelig telefon. Det var presten i Fahuan, Bonmii, som ringte. Han kunne fortelle at akkurat nå var han og hele sitt hus i Phibun, og at de ville gjerne stikke en tur innom vår residens.

Det er godt å merke at vi nå begynner å få en nær og fortrolig tone med mange av våre lokale medarbeidere. Det var veldig kjekt å få besøk, og det er flott at våre samtaler stadig kan trenge ned på dypere vann.

Vi er enormt priviligerte som har slike flotte thaivenner og kolleger. Vi håper at årene som kommer vil by på stadig tettere bånd, og mange åpninger for at vi sammen kan søke og vandre inn i Gud plan for dette flotte folk og land.

Som dere ser av bildet til høyre så er Bonmii en mann med norgeserfaring. Under sitt norgesbesøk forrige sommer fikk han virkelig øynene opp for vår stolte brunost. Han fikk stjerner i øynene når han kunne skimte den brune pakken inne i vårt kjøleskap, og i kombinasjon med Eirins hjemmelagde brød kunne vi by på et skikkelig norsk herremåltid.

Idrettsdag

Denne uken var der idrettsdag på internatet Immanuelhjemmet i Phibun. Dette var en særdeles gøy, varm og utmattende affære. I flere timer ble vi brynet i fotball, volleyball og takroot (lokal triksesport).

Erfaringer som dette leder oss frem mot erkjennelser. For det første må vi erkjenne at det er vi som er utlendinger. I Thailand er det vi som er kenyaneren på ski.

For det andre må vi erkjenne at vi begynner å overstige vår storhetstid og sportslige idealalder. Det er på dette stadiet at vi skal flyte på rutine for å kompensere for sviktende fysikk. Bare så synd at rutinen er laber...

Dagens illustrasjoner: Video fra damenes volleyball-økt og bilde av tre varme og nydelige tilskuere.

Rishøst

For tiden holder den nyordinerte Phibun-presten Ondjan på å undervise Espen og Kjartan i bibelsk og liturgisk språk. Etter dagens økt inviterte han oss med ut på kirkens risåker der mange fra menigheten var i full gang med innhøstingen.

At kirken har en egen risåker er nytt av året. Den ble kjøpt med midler fra NMS i april. Ondjan fortalte oss ivrig om alle mulighetene for inntekter denne risåkeren medfører. Foruten dyrking av ris planlegges det også frukthage og fiskeoppdrett.

For de fattige kirkene her på den thailandske landsbyd er dette med selvunderhold et viktig, men dog vanskelig mål. Det var derfor flott å se den gnisten denne muligheten skapte i Ondjans øyne.

En annen ting som var flott å se var dugnadsånden som rådet på rismarken. Flere av dem vi møtte i dag har brukt de siste dagene, fra tidlig på morgen til sent på ettermiddag, for å tjene menigheten på marken. Dette med dugnad kan thaiene!

PS: Dere som savner Eirin og Kaja på bloggen har håp i sikte. De retunerer i morgen fra et ukeslangt opphold i Hua Hin og Bangkok. Jeg (Kjartan) gleder meg...!

Her følger et billedgalleri fra dagens nye erfaring

Ondjan viser stolt frem rismarken.

Hvorfor ser dette klønete ut? Noen forslag?

Kjøretøyet som regjerer rismarkene.

En eldre sjarmerende dame leter etter dagens mat i en pytt. Frosk og landkrabbe er for delikatesse å regne!

Det indre bygget

Mandag var en spennende og viktig dag i oppbyggingen av kirkesenteret i Mukdahan. Denne gangen snakker vi ikke om det ytre bygget, men det indre.

Sammen med evangelisten Sim, hennes mann Phithanay og prost Subin er Kjartan og Espen satt ned i en arbeidsgruppe som skal arbeide med grunnlagstenkningen rundt senteret, og på mandag hadde vi vårt første møte.

Dette er et utrolig spennende og viktig arbeid, og vi føler oss veldig priviligerte som får ta del i denne prossessen. Her får vi, sammen med disse flotte thaiene, muligheten til å komme sammen i bønn, lovsang, drømming og planlegging.

Med bakgrunn i våre mange ulikheter var det sterkt og flott å merke hvor mange felles drømmer og planer vi bar på. Vi ser alle at Mukdahan er rikt velsignet gjennom det som nå er under oppseiling. Vår utfordring og vår drøm er å se at denne velsignelsen skal finne kanaler slik at den kan renne ut til alle menigheter og krinkelkroker i den regionen der vi alle tjener.

Ved hjelp av den habile tolken Marit ble også Kjartan og Espens thai-ferdigheter løftet til de store høyder. Vi er virkelig priviligerte som får jobbe i et så bra team! Både med de lokale og med våre gode misjonærkolleger.

Vi er svært takknemlige for alle som ønsker å følge oss videre i denne prossessen i bønn.

Nederst kan dere se at det også er fremdrift på det ytre bygget. Nå er det sperr på alle tak, og før helgen kommer sleve taket! De siste prgnoser sier at alt står klart til innflytting i april.

Et glimt av lovsang

Klikk på denne videoen og få en liten del i lovsangen fra søndagens gudstjeneste i Khoknoy menighet.

På fremste benk kan dere forresten se de tre Hald-studentene som nå leser språk sammen med oss. Tre flotte jenter som vi gleder oss over å ha i blant oss!

Dåp i Mukdahan

For Waraaphoon (til venstre nederst) og Raachay (til høyre) vil søndag 5.nov 2006 alltid være en helt spesiell dag. Dette var dagen da disse to flotte menneskene på 23 og 25 år ble døpt inn i Guds Rike.

De var også en spesiell og flott opplevelse for vår familie, inkludert Hildur og Sigmund, som fikk ta del i denne dåpshandlingen i Sims stue. Da vi forlot Phibun lørdag ettermiddag visste vi ingenting om dåpen, men på vanlig vis ble vi orientert i siste liten da vi ankom Mukdahan lørdag kveld.

Kjartan fikk i oppdrag å foreta selve dåpen, og ble sittende i de sene timer for å pugge de rette ord og vendinger. Som dere ser av bildet over fikk også Sigmund sin erfaring med thailandsk spontanitet. Han ble kalt frem for å ikle de nydøpte sine skinnende kapper.

Alt i alt så var dette nok en innholdsrik og betydningsfull tur til Mukdahan. Vi føler oss enormt priviligerte som for lov til å leve midt i Guds plan, i en ytterst meningsfull tilværelse.


Ved å klikke på videoen under kan dere se en liten 360 graders visning av den flotte elvepromenaden i Mukdahan. Her vil dere se hvordan Mekhong elven flyter sakte forbi som en rennende grense mellom Thailand og Laos.

Småprat

Her kan du få del i en av Espen og Kjartans mange dype og underfundige samtaler.

Samsvar mellom lyd og bilde er kanskje ikke helt på høyden, men hva gjør vel det? Dette kan dere velge å betrakte som en bonus. En integrert opplevelse av å se en skral "såpe" dubbet til thai.

Tema: Espens thaiskriveferdigheter.
Åsted: Espens lesepult på vår kjære språkskole.
Språk: Dette foregår selvfølgelig på thai!

Idyll

Er ikke dette idyll så vet ikke jeg. Mormors ferske skillingsboller og Kajas sjarmerende bolleklumper til nytraktet kaffe!

Et kirkesenter tar form

Denne uken har vi igjen tatt turen til Mukdahan. Marit, Satad, Dag og Kjartan kjørte de ca 200 km som skiller Phibun og Mukdahan med to mål i sikte. For det første var vi på husjakt og for det andre ønsket vi å inspisere byggingen av kirkesenteret.

På bildet til høyre ser dere ett av de to håndfaste resultat denne turen medførte. Dette huset skal være bolighus for en av familiene, kontrakten er skrevet og fangsten er et faktum. I tillegg har vi også sikret oss en glimrende barnehage.

Foran på bildet ser dere misjonærstandens meget habile husjegere og kontraktsforhandlere Satad, Marit og Dag.

Her ser dere et bilde av kirken som bygges i tilknytning til senteret. Som dere ser er muringen av vegger akkurat kommet i gang. Det blir en stor og flott kirke som også vil brukes til seminarvirksomhet.

I dette bygget skal der blandt annet drives en butikk som skal være inntektskilde for menigheten. I tillegg skal der være en kristen bokhandel og veiledningsrom.

Her ser dere Dag som tar en grundig sjekk av selve seminarbygningen. Trolig vil denne bygningen også huse våre fremtidige kontorer.

Til slutt kan dere se prestebolig/gjestehus/seminarbygg. Her kommer menighetens leder til å bo, men vi håper at bygningen også vil benyttes som gjestehus. Dersom økonomien strekker til håper vi dertil å bygge et seminarrom som vil ha plass til ca 70 personer i underetasjen.