Frelse, helbredelse og pastorbesøk

I disse dager har vi den store glede av å ha Martin og Irene Cave hos oss. Martin er pastor i vår norske menighet IMI-Kirken, og det er et stort privilegium å ha dem på besøk her i Mukdahan.

De skal være hos oss i to perioder. I den første "avdelingen" som varte fra lørdag til i går har vi nyttet dem som mentorer, veiledere og forbedere for oss misjonærer. I den neste periode som begynner på fredag og varer en uke skal vi blant annet besøke Laos og arrangere lederseminar i Mukdahan for alle våre kirkeledere i nordøst. Vi gleder oss!

Søndagens gudstjeneste her i Mukdahan ble en helt spesiell opplevelse. Som dere ser av bildet øverst så var det Martin som talte. Med en til tider "utagerende" talerstil fenget han sitt publikum godt, og tolken Eirin hadde full hyre med å henge med på diverse kroppslige illustrasjoner.

Det mest spesielle, og det desidert største ved gudstjenesten var likevel at 3 mennesker tok i mot troen, og en person ble helbredet! Dette er det sterkeste vi har vært vitne til her i Mukdahan så langt. De tre som tok i mot troen var en eldre kvinne samt hennes barnebarn og hennes nevø. Barnebarnet (en jente på ca 20 år) jobber til daglig som byggningsarbeider på kirkesenteret. Damen som ble helbredet har vært blind på ett øye i lengre tid, men hun fikk synet igjen!

Gud gjør store ting blant oss!

Her ser dere de tre som tok i mot Jesus som sin frelser. Jenten i gult, den eldre damen til venstre og den 17-årige gutten rett foran Martin. Alle ba de sin frelsesbønn sammen med evangelisten Sim.

Kaja la fullstendig sin elsk på Irene. De to har vært uadskillelige hele helgen. Kjekt!

Fyttigrisen...

... som jeg lengter etter Bergen!!! Aldri har det vert bedre å være Brann supporter, aldri har det vert tyngre å være i eksil!

Vi er seriemestre, men det stopper ikke her! Nå ligger Europa for våre føtter. Pass dere United, Barcelona, Real Madrid og Milan. Nå skal Europa få smake skarrrre r'en så det holder!

Hei sveis!

Her i Mukdahan skjer der for tiden store forandringer over en lav sko. I dag er det redaksjonens eldste medlem som har gjennomgått en "bli ny" opplevelse.

Til tross for et livslangt løp med tynn hårvekst, har Kjartans små grå aldri sett mer dagslys enn tilfellet er i dag. Ny status på hårlengde er 3-6mm, cirka det dobbelte av skjegget dere FAKTISK KAN skimte i undergrunnen.

Kjartan har sjelden lagt skjul på at den karateristiske sveisen har gitt et sterkt bidrag til egen identitetsbygging, men i dag ofret han sine lokker for de praktiske hensyns skyld. Luggen fikk nok av sine daglige trøkker fra en meget trang motorsykkelhjelm.

Som et ledd i gjenreisningen av egen identitet gir vi i dag alle mulighet til å legge igjen en kommentar med vedlagt terningkast. Trill i vei folkens!

Back in buissness

Etter en lang ørkenvandring uten internett kan vi endelig glede alle våre trofaste lesere. Redaksjonen er "back in buissness"!

I dag kan dere kose dere med mange nye innlegg, og vi lover å komme med stadige oppdateringer etterhvert. Der skjer nemlig utrolig mye spennende i Thailand. Gud har gode planer!

Team Sørheim-Tveten er installert!

Ikke nok med at vi har fått nytt hus, i tillegg har vi også flyttet inn på ny arbeidsplass.

Byggingen av kirkesenteret i Mukdahan har møtt mange hindringer på veien, og er fortsatt et stort bønneemne. Likevel kan vi glede oss over at det huset som skal bli senteret for teamets aktivitet er 100% ferdigstilt. Idyllisk eller?

Dette huset inneholder to kontorer (et til Sørheim og et til Tveten), seminarrom, to sovesaler og fire bad.

For et par dager siden kom også meldingen fra Norge om at kirkens nye prosjekt "Lekmannsopplæring i Mukdahan" er godkjent. Det vil si at vi fra 1.jan 2008 får et eget prosjekt som er direkte knyttet til Team Sørheim-Tvetens aktivitet her i Nordøst-Thailand. Så nå er det bare til å lage menighetsavtaler og samle inn penger til dere mister buksene!

Innflyttingen i senteret er helt ferskt, og vi kan pr dags dato bare skilte med en arbeidsdag på stedet. Vi kan LOVE at det ikke stopper med det!

Huset vårt

Vi er nå godt etablert i nytt hjem her i Mukdahan. Herlig! Vi har fått et fantastisk hus, og ikke så ueffne naboer heller (hørt om familien Tveten før...?).

Både bygging og flytting har vært en møysommelig affære, men nå føler vi endelig at roen begynner å senke seg. For et par dager siden var også Tvetens hus klart og vi tok i mot dem med åpne armer i vårt bittelille nabolag.

På selve husene er der bare småplukk som gjenstår, men vi er fortsatt omkranset av arbeidere (dag og natt) inntil også mur og hage er på stell. Vi er trygg for at dette er et sted der vi virkelig kan finne roen. Endelig er vi hjemme!

For de følgende, og fremtidige bilders skyld kan vi fortelle at vårt hus er det med svart tak. Tveten har brunt.

Dette bildet er tatt fra veien og innover tomten. Som dere ser ligger vårt hus lengst inne i "busjen".

Fra vår andre etasje har vi fullstendig kontroll på hva Tveten måtte foreta seg. Lurer bare på om ikke kontrollen er like sterk andre veien...

Utsikten fra baksiden av huset vårt.

I dette "huset" sover, spiser og bor våre arbeidere. Utrolig hyggelige og flittige folk. Selv om det er veldig trivelig å ha dem boende her, så er det ikke til å stikke under en stol at den materielle forskjellen på oss og dem er krevende.

Vi har ikke glemt det!

Den største skandalen knyttet til det forsvunnede internett er uten tvil den manglende dekning av begivenheten dere her ser avbildet. Knerten Kaja er blitt 4 år!

Til de som måtte frykte at vi hadde glemt dette av, kan vi berette at det slett ikke lar seg gjøre. Kaja har de siste 6 mnd daglig minnet oss på den store begivenhet. Når endelig den store natten og dagen kom var det slett ikke lett å sove, men desto lettere å våkne.

19.september 2007 ble i alle fall en god og minnerik dag for vår herlige datter. Takk til alle dere der hjemme som husket på henne med gaver, telefoner og mailer. Her er et utvalgt knippe bilder fra begivenheten.

Fortsatt uten internett

Kjære alle sammen! Vi er fortsatt uten internett, og vi beklager sterkt ovenfor alle trofaste lesere at dette går kraftig ut over redaksjonens virksomhet. Men, vi LOVER å komme sterkt tilbake.

Akkurat nå tyvlåner jeg sjefens PC i lunchpausen under dagens fagdag her i Mukdahan. Alle misjonærer er samlet, og vi har det bra.

Inntil videre får dere juble sammen med oss (meg) og med klubben i våre hjerter; SK Brann! For en gjeng! Gullet ska' hem!