Relasjonsbygging

Redaksjonens relasjonsbygging finner stadig nye målgrupper. Slike venner kan man også få i Thailand.

Toner fra Laos

Etter en meget travel start på året 2007 er det en noe syk og sliten liten familie som er samlet i Hoay Pay. Programmet har vært stramt, med velsignelsene rike og store.

Etter at våre gode gjester og "virvelvinder" Tore og Per forlot oss forrige fredag, bar det for Espen og Kjartans del rett videre til Laos.

Og for å si det som det er, det å være på besøk hos kirken i Laos er som å smake på den bibelske varianten av melk og honning. Det er en opplevelse som ikke lar seg gjennfortelle. Det er en sterk og dyptgripende erfaring av dette fantastiske at den allmektige Gud bor og arbeider midt i blandt oss.

Vi takker denne forfulgte kirken av dette flotte folket for deres klare vitnesbyrd om tro, håp og kjærlighet.

Øverst ser dere en gruppe mennesker som er samlet i bønn etter gudstjenesten. Under kan dere se en video av denne menighetens kvinnekor. En fantastisk flokk. Jeg kan love dere at dette koret var fult av strålende og oppreiste kvinner.

Det var ikke meningen at denne videoen bare skulle vare i 4 sek. Litt krøll i opplastingen får ta skylden...

Saxofonen lovpriser i Phibun

Denne uken har vi den store gleden av å ha saxofonisten Tore Ljøkjel og diakonen Per Emanuelsen på besøk i Phibun. Så langt har dette vist seg å være et helt spesielt besøk.

Det er fantastisk å møte mennesker som ønsker å få bety noe for omgivelsene de befinner seg i. Med et klart fokus på budskapet om Jesus har de spilt og konversert seg inn i både våres og thaienes hjerter.

I utgangspunktet var vi noe usikre på hvordan vi skulle fylle dagene for våre gjester, men dette viser seg å være en ubegrunnet bekymring. Både Per og Tore har en indre driv om å få bety noe for sine medmennesker, og med denne drivkraften fyller dagene seg selv.

De har allerede rukket å delta i prostisamling for kirkens ansatte i vår residens (se bildene), spre liv og glede i barnehagen (også foreviget) , skape harmoni på markedet, spille fra rom til rom på sykehuset samt arrangere konsert på det lokale politikammer (!). I skrivende stund har de konsert på Immanuelhjemmet.

"Programmet" videre er også spekket. Lovsangskonsert i Fahuan og fengselsbesøk i Mukdahan er noe av innholdet. Makan til døråpnere kunne Gud knapt lagt i vår vei.

Det er rett og slett fantastisk å se hva kombinasjonen av frimodighet og bevissthet om egne nådegaver kan utrette. Vi takker Gud for besøket og ber om hans velsignelse over fortsettelsen.

Glade barn nyter sin intimkonsert.

Dette er ikke karismatiske øvelser, men en lokal variant av "Stork og pingvin".

Per og Tore i samtale med Sim og Phithanay. Ideen om fengselsbesøk i Mukdahan blir unnfanget.

God stemning rundt vårt alternative thaispisebord.

Nye impulser

Redarsjonen vil nok en gang beklage det lange nyhetsfraværet. Denne gang har oppholdet to årsaker.

For det første er vi som vanlig mye på farten. Forrige uke tilbrakte vi for det meste i Bangkok. For det andre fikk vårt kamera et brutalt møte med Thailands røde jord. I dette sammenstøtet måtte vårt trofaste kamera bøte med livet. Det stod ikke til å redde.

Heldigvis er sørgetiden kort når det kommer til elektroniske gjenstander. Bangkokturen førte med seg nytt liv og nytt kamera.

I Bangkok har vi forøvrig deltat på et kurs for nye lutherske misjonærer. Et meget interessant kurs som i tillegg til nyttig undervisning også gav oss muligheten til å bli bedre kjent med våre australske, japanske, finske og singaporeanske kolleger.

På søndag var vi på en spesiell og flott gudstjeneste. Vi besøkte menigheten Jai Samarn Full Gospel Curch der vi fikk oppleve noe av "pinsekraften". Denne pinsemenigheten er Marits tidligere menighet, og det var veldig flott å få synge lovsang av full hals. Noe på thai og noe på engelsk.

Hver søndag samler denne menigheten ca 1000 mennesker fra mange ulike nasjonaliteter. Heldigvis er majoriteten thaier, men godt tilrettelagt oversettelse gjør at også mange utlendinger finner veien.

Til slutt vil vi fortelle at vi i dag har fått storfint besøk. Saxofonisten Tore Ljøkjel har ankommet Phibun sammen med en diakon fra Kristiansand. De skal være sammen med oss frem tillørdag. Mer om dette kommer snart!

Broen åpnet i Mukdahan

En av hovedårsakene til at ELCT og NMS satser så sterkt på Mukdahan er den nye broen som binder sammen Mukdahan og Savannakhet (naboby i Laos, på andre siden av Mekongelven).

Med denne broen vil Mukdahan bli et viktig brohode inn mot Indokina. Trolig vil dette føre til stigende næringsvirksomhet og befolkningsvekst i Mukdahan, eller for å si det på en annen måte, økonomiske muligheter og sosiale utfordringer

Her følger et utdrag hentet fra Bangkok Post på åpningsdagen 20.des. Vår bønn og vårt håp er som følger; måtte Jesus hylles som Herre i Mukdahan!

"Mukdahan-Villagers gathered on the banks of the Mekong river near the second Thai-Lao Friendship Bridge yesterday (19.dec) to worship the Naga, a mythical serpent believed to be the guardian of the river.

They performed Buddhist and Brahman rituals to worship the Naga and ask the creature to bless the new bridge set to open today.Local artists chanted a traditional Isan poem to please the gods which protect people living along the Mekong River.

These residents deeply respect the Naga. Therefore, before beginning any activity which affects the river, they pay their respects to, and seek permission from, the sacred creature, said Mukdahan Governor Boonsom Pirinyawong, who chaired the ceremony.

Thai and Lao people share the belief that the divine serpent inhabits the river. Many people also believe the Naga created the Mekong when the creature snaked southward from the north of Thailand and Laos several centuries ago.
The Naga worshipping ceremony was held on the eve of the opening ceremony of the bridge that links this northeastern province with Savannakhet province in Laos".

Hele artikkelen kan du lese ved å trykke HER. En annen god artikkel om broen kan leses ved å trykke HER.

Noen glimt fra Manila

Vi er nå vel returnert fra Manila. Vi vil takke Ola og Eirin for en fantastisk ferie, og vi vil gi dere kjære lesere et lite innblikk i vårt avslappende og nødvendige avbrekk.

I år var Kajas debutår som gaveutdeler. Stor stas!

Skype er vår gode venn. Ved hjelp av dette glimrende verktøyet kunne vi nyte julekvelden "sammen" med alle kjære der hjemme. Her kan dere skimte bestemor, bestefar og oldemor i bakgrunnen.

Filippinene er et katolsk land, og i år deltok vi på katolsk messe 1.juledag. En spennende og lærerik opplevelse for karismatiske lutheranere. Godt å merke enhet i ulikhet!

Kontrasten med stor K. 2.juledag tok vi turen ut av vår idyll og møtte livets harde realiteter i Manilas slum. Her fikk vi blant annet et sterkt møte med en døende familiefar i deres mørke hus på 4-5 kvadrat meter. Det er her julens budskap får sin virkelige himmel.

Ola tok ansvar for Kjartans formkurve under vårt utenlandsopphold. 5 tennisøkter og 2 joggeturer er ingen dårlig fasit!