Endelig kom vår solide, og meget romslige, misjonærbuss til sin rett!
På vår omtalte tur til Udon hadde jeg (Kjartan) og Espen selskap av en meget trivelig flokk.
På bildet ser dere hele gjengen. En prost, to prester (foruten oss selv...) og flere andre flotte representanter fra menighetene i vårt distrikt.
Det å sitte i en buss bestående av 12 thaier og 2 uerfarne misjonærer, i til sammen 16 timer, byr på diverse språklige utfordringer. Vi fikk skikkelig kjørt oss (bokstavlig talt...).
På tross av våre klønete, og til tider komiske formuleringer, så var det veldig kjekt å bli bedre kjent med disse flotte menneskene.
2 kommentarer:
Her var det mykje bra folk. Ikkje enkelt med språkproblem, det forstår eg......
Dette mier meg mistenkjeleg om å vere lærar for somaliske barn på Batnfjorden. Når eg er åleine med 7 ungar som snakkar i munnen på kvarandre og eg berre gjenkjenner nokre få ord, og tek sjansen på at eg har forstått kva tema dei diskuterer. Men eg skal jo då ikkje lære somalisk, og dei kan faktisk no etter kvart svitsje over på eit ganske forståeleg norsk....
Legg inn en kommentar