Historien om Tik

Dette er et flott bilde av tre gode venninner, tatt i vår stue under en jen-"te"-kveld i går. Eirin og Maria skulle være kjent for de fleste, kanskje noen av dere også drar kjensel på den tredje damen. For de som ikke vet hvem dette er, kan vi fortelle at dette er Tik. Vår gode venn, språklærer og nabo.

For halvannen måneds tid siden var det mye som rørte seg i livet til Tik. Hun hadde vært syk i lang tid. Samtidig opplevde hun, i følge henne selv, en sterk indre uro.

Gjennom å undervise Sørheim/Tveten i diverse kristne språkmoduler i to år, og gjennom samtaler med lokale prester som har vært innom skolen, har hun fått med seg mye kunnskap om vår tro. Hun sier selv hun alltid har likt dette, og har vært fasinert av hva hun har lest og hørt.

For ca en måned siden opplevde Tik at hun stod i et vanskelig veiskille. Hun sa det var umulig for henne å gå rett frem, og hun måtte velge å gå enten til høyre eller venstre. Gud viste seg også for henne i en drøm, en drøm om to veier, en som var grå og skummer og en som var fullstendig opplyst.

I sin søken etter svar på hva denne merkelige drømmen var for noe, tok hun kontakt med Marit, Maria og Eirin og fortalte hva hun hadde "sett". De fortalte hvordan man i lys av Bibelen kunne tolke dette, om versene der Jesus forteller oss om de to veier og om Bibelens mange bilder om lyset og mørket. Det ble en fin kveld med mye samtale og litt bønn.

Dagen etter var Maria på sykebesøk hos henne, og plutselig sa Tik: "Nå er jeg klar. Jeg vil tro på Jesus". Det er ikke til å legge skjul på at det fremkom mange klumper i diverse halser når vi andre hørte dette.

I dag er Tik på mange måter den gamle gode, men samtidig annerledes. Hun har alltid vært flott, men det stråler virkelig ut av øynene hennes at hun har møtt Jesu åpne armer og uendelige kjærlighet. Hun sier at møtet med Jesus har gitt henne den indre fred hun søkte, og den trofaste venn hun trengte. Sykdommen er også mye bedre!

Som vi sa til henne, dette er ikke noe som gjør oss fornøyd og selvtilfreds som misjonærer. Den opplevelsen vi sitter igjen med er en utrolig takknemlighet til Gud. En takknemlighet for hans store omsorg og kjærlighet til mennesker, og for at vi får erfare det trosstyrkende vitnesbyrdet som Tik nå sier og utstråler.

Denne historien er trykt med tillatelse av Tik. Hun var bare glad for å dele sitt vitnesbyrd.