torsdag, november 04, 2010

Travle og kjekke tider!

Mye har skjedd den siste måneden. Vi har hatt det travelt, men kjekt. Her følger noen høydepunkter:

Peter, Anne Lisbeth, Halvor og Emilie Lindal
Etter at IMPULS var vel overstått tok vi med oss IMPULS leder Halvor og familien hjem til residensen i Mukdahan. Veldig kjekt besøk!

Onkel Ørjan, Kaja og Eirin i bassenget ved vårt praktfulle hotell
Etter gode dager med Lindal gikk turen videre til ferieparadiset Khao Lak, Sør-Thailand. En fantastisk ferie sammen med familien Heggernes og selveste onkel Ørjan. 

Fra avslutningsgudstjenesten på leiren
Etter ferien var vi en svipptur innom Mukdahan før vi igjen pakket kofferten. Denne gangen stuet vi vår lille familie og vår store bagasje inn i vår komfortable Toyota. Destinasjonen var kirkeleir i Khao Yai, ca 1200 km tur/retur. En kjekk leir ble det, en leir som samlet de fleste ansatte i ELCT med deres familier. Temaet for leiren var "One Family", og det var virkelig kjekt å møte hele stor-Thailand-familien vår. 

Kaja, Eirin og Mathea på Thailand siden av grensestasjonen
På lørdag var vi vel hjemme igjen, og alt gikk pent og pyntelig for seg helt til tirsdag. Da oppdaget vi at visumet vårt hadde behov for å gå ut på dato akkurat den dagen. Hvilket i vårt tilfelle betød at vi måtte ta turen tur/retur Laos. På dette bildet ser dere at familien faktisk koster på seg et smil på grenseovergangen. Stemningen, alt sett under ett, var vel likevel ikke helt i taket...

Jonas, Marte og Mathea i trivelig passiar
Mathea har sannelig også fått tid til å begynne i barnehagen! Hun hadde sin første dag på mandag, og ser ut til å ha funnet seg godt til rette allerede. Kjekt å atter ha kontakt med vår kjære barnehage. Begynner å bli en stund siden sist.

To personer med praktiske utfordringer, men med godt humør!
For Kjartan begynte de siste tiders mektigste utfordring i går. Da gikk startskuddet for Olabil kalaset i Heggernes hagen. I løpet av 4 X 2 timer skal Mukdahan misjonærenes far - datter/sønn konstellasjon snekre Olabil (eller kassebil som det egentlig heter). Dette betyr at undertegnede og min eldste pode Kaja står ovenfor en en tid med blod, svette og tårer. I dag slåst vi med EN skrue i 30 min. Dette er så absolutt ikke nådegavebasert tjeneste for noen av oss to, men gøy er det lell!

5 kommentarer:

bestemor sa...

kjekt!! men den kassabilen vil eg gjerne sjå ferdig!!det er mulig at bestefar skulle tatt ein tur til Heggernesane sin hage...

bestemor

Tore sa...

Det at Kjartan skriver om at han brukte 30 min på ein skrue kan høres ut som noko han skreiv for å understreke sin kompetanse når det kjem til snekkring, men det var det altså ikkje. Han brukte faktisk 30 min på ein skrue som til slutt ikkje ville gå inn eller ut og eg trur det endte med at han sagde den av.
Endelig noko eg har ein liten fordel i.

Jeans Ed hardy sa...

so nice.

chaussures puma drift cat sa...

c'est très bon site et j'aime beaucoup.

abercrombie en france sa...

i think i will go.