Å ta ting på sparket er en viktig del av vår nye misjonærhverdag.
1.juledag ble et enestående eksempel på dette. Kjartan gikk til kirke bekymringsløst og forvetninngsfull.
Forventningsfull fordi han i dag skulle hjelpe til ved en stor begivenhet, dåp av 4 voksne og 5 barn. Kjartans oppgave vår å be en bønn på norsk.
Det som ventet rundt neste sving kom dermed som et lettere sjokk... Det viste seg at Kjartan faktisk var den eneste prest til stede i kirken, og han var dermed den eneste som kunne foreta dåp.
Han fikk nøyaktig 5 min på å sette seg inn i dåpsliturgi, navn og lokale tradisjonner. På thai!!!
Etter en meget haltende men like fantastisk dåpssermoni satte Kjartan deg godt til rette i stolen, rimelig sliten.
Dette varte likevel ikke lenge. 5.min senere forstod han at det nå var tid for nattverd! Nattverdsliturgien var fint plassert i bokhyllen hjemme, så her var det bare å improvisere.
En blanding av haltende thai, norsk liturgi og fri bønn ble resultatet.
Heldigvis er Guds nåde stor, og hans gaver er de samme, uavhengig av presten...
Tross alt så ble det i dag en stor og minneverdig dag i Phibun kirke.
PS! Vi reiser på ferie i morgen. Blir dermed et lite opphold i bloggingen.
Vi snakkes!
5 kommentarer:
Ønsker dere en riktig god overstått jul! Håper dere har hatt det fint på ferie og er klare til nye basketak med thaien!
Forresten sprekt å ta dåp på strak arm! Hilsen Morten
Dette ble sikkert veldig bra,- siden mye ble overlatt til Gud!
Likevel urtolig sprekt å hoppe inn i en så sentral rolle på sparket.... Men da fikk du jo ikke anledning til å bekymre eller grue deg noe lenge iallefall!
Vi bekymret oss litt for dere som plustelig måtte improvisere julekveldsfeiringen siden Maria og Espen "sviktet" som vertsskap - den bekymringen ser jeg at vi kunne spart oss - fortsatt gledelig jul og god ferie.
go jul! å gratulera kjartan! sjøl åm du æ språgstudent, æ du ligavel langt vekke frå "mainingslaose" ganga på misjonsen. Du æ en ekta misjonær!
go ferie
juleklem frå turid å dai
Flott og spanande å øyra! Ikkje verst å få døypa heile ni etter eit halvt år i Thailand. Schrøder, den første NMS misjonæren, måtte venta i heile 14 år i Sør-Afrika før han fekk oppleva at den første kvinna vart døypt. Men, ein sår, ein annan haustar og Gud gjev vokster!
Så flott å lese! Trudde eg hadde sendt komentar på dette før, men det ser ikkje slik ut.. Det må ha vore kjempe-stort og kjempe-vanskeleg! Me gler oss med dykk!
Legg inn en kommentar