fredag, mars 17, 2006

To hatter, to misjonærer og en statsminister

Vi har registrert en meget stor pågang på vår blogg angående "hatte-hintet" i forrige melding. Etter en grundig runde på hvorvidt dette egner seg på blogg følger her den (for oss) meget morsomme og usminkede sannhet.

I Thailand er der for tiden en meget opphetet og ekstraordinær valgkamp.

Dette er historien om to misjonærer som ufrivillig brøt det store bud, du skal IKKE blande misjon og politikk...

Tirsdag var jeg, Eirin, og Marit i Ubon sammen med våre to lærere. Det skulle vise seg at vi fikk mer ut av turen enn det vi hadde forventet.

Dette hendte: I påvente av den lenge etterlengtede masasjen skulle åpne, stakk vi innom plassen der statsministeren i Thailand, Thaksin, hadde et møte og hvor mange skuelystne samlet seg.

Vi la umiddelbart merke til de teite hattene noen av tilhengerne til Thaksin hadde på seg. Vi lo godt av dem. En av lærerne spurte da om vi hadde toret å ha på oss en slik. Vi tok utfordringen på strak arm for vi er ingen pingler...

Vi synes selv vi så ut som pølseselgerne til Gilde. Mens vi sto der og lo av hverandre kom en høy herre og nesten kommanderte oss opp på podiet. Vi ønsket ikke å gå opp, men lærerne forklarte at det måtte vi gjøre.

Vi hadde ikke fått sukk for oss før Thaksin sto der og ville hilse på oss. Som vaskeekte thai waiet vi selvfølgelig til ham. Plutselig tok Thaksin Hanna Olise, Marits lille datter, og begynte å gå. Vi måtte bare følge etter.

I kampens hete glemte vi å ta av oss de dumme "I love Thaksin"-hattene der vi ruslet av gårde i hælene på statsministeren med mengder av blizer og TV-kamera i fleisen. Vi fikk heldigvis tak i Hanna Olise og skygget banen før journalistene fikk kastet seg over oss.

Enden på visen ble en grundig profilering i minst 5 store TV-kanaler!

Vi synes det hele var smått utrolig og meget morsomt. Likevel var det IKKE kjekt å bli tatt til inntekt for en politisk fløy i den opphetede valgkamp. Dette er også grunnen til at vi har vegret oss noe med denne meldingen.

Bare så det er sagt: Vi elsker hverken den ene eller den andre politiker her i Thailand!

6 kommentarer:

Anonym sa...

Var det slik det var... Eg seier berre det eg Eirin - svigermor er glad for at du har medietekke. Håpar du er i Norge neste valkamp, vi treng slike som deg. Av bitter erfaring veit eg kor vanskeleg det er "å koma på" i media, sjølv med ein statsminister som trekkplaster. Sist haust klarte vi berre å få ein liten notis i BT då vår flotte statsminister var i Bergen.... Velkomen heim til valkamp!!!

Anonym sa...

Mor, som av og til bekymrer seg for det aller meste, tenkte på politiske motsandere og hva slike kunne finne på. Har jo sett og hørt om korupsjon og demonstrasjoner. Men, men selv om jeg sveiper innom CNN i ny og ne, har jeg ikke sett deres blide ansikter på Tv ennå. Hils nybakte kjendiser < les Marit.
hildur og sigmund

Anonym sa...

Det va ikkje akkurat bomba at det va deg Eirin som sko komma på TV i Thailand. Som me har sitt på videoer fra barndommen så har du jo alltid likt å stå forann kameraet. I motsetning t dine 2 litt merr sjenerte og avslappa søsken. Men denne historien va bra. Det va kjekt å lesa noge du og har skreve Eirin. Det e godt at du komme deg litt fram i rampelyset. Bra jobba.

Mange klemmer fra Siril

Ps. hils de to andre, e kjempe-glae i dokke alle tri

Maria og Espen Tveten sa...

So, so Thaksin...var det ikke sånn, da?!

Maria

Anonym sa...

Vel - NMS er vel ikkje heilt ukjent med politisk aktive medarbeidarar - eller var det studentar den gongen? Det var jo ei ganske stor sak og skapte nok stor uro og utrygghet i mange kvinneforeningar.Og no er galeien i gang igjen! Akk ja. Men til dei politisk radikale sitt forsvar - dei for lenge sidan - skal det seiast at dei visste kva dei gjorde. Men dei er visst ikkje så raude i hårmanken no som dei var då.. Og til dagens politiske aktivistar sitt forsvar må ein jo seie - dei veit ikkje kva dei gjer. Så vidt eg veit er det grunnlag for tilgjeving!
Kjære dykk i Thailand: Lukke til!

Anonym sa...

Dere kjenner sikkert til skrytekveldene vi hadde på Bibelskolen i Grimstad. (Hvis ikke kan Espen fortelle om det.)

Denne historien hadde garantert sluppet gjennom det trange "Jeg kjenner noen som..."-nåløyet!!