
Dette er en tradisjon som har "kristeliggjort" og videreført den buddhistiske munkevelsignelsen som thaier flest benytter seg av.
I vår sammenheng ber vi ikke for kjøretøyet i seg selv, men vi takker for at den nye eier (i dette tilfellet jenten til høyre for Espen) har fått muligheten til å anskaffe seg et slikt gode. Videre ber vi om beskyttelse i trafikken, og at denne investeringen skal kunne bli til velsignelse for eier og for medmennesker.
Vi opplever dette som en uvant, men likevel flott tradisjon. Kanskje noe å tenke på i velutrustede norske sammenhenger også?
1 kommentar:
Høyrdes fint ut- no får vi be om at det går bra med den store bussen ute på tunet som pappa skal avgarde med 15 ungdomar i i dag!
Legg inn en kommentar