søndag, august 27, 2006

Glede og sorg

Siden torsdag og frem til i dag har vi hatt besøk av våre gode venner og kolleger i fam.Hushat. Til daglig bor og jobber Hushattene i Bangkok.

Som en kuriositet nevner vi at "Hushat" er det eneste kollektive familie-kallenavnet redaksjonen kjenner til.

Vi har hatt noen flotte dager sammen, både voksne og barn. Det er godt å merke at vi er omgitt av et stort nettverk av flotte mennesker også her i Thailand. Vi takker Anne Brit, Arne, Signe og Jenny for fellesskapet!

Ellers har dette vært en spesiell uke i Phibun. En uke der vi har blitt stilt ovenfor livets store spørsmål. Det som har gjort aller mest inntrykk er at Marit og Satads tantebarn, nong Bam, brått ble revet bort bare 2 1/2 år gammel. Gjennom vårt gode vennskap med familien Ngamchalad har dette berørt oss alle på en spesiel måte. Det er vel ingen sorg som kjennes så dyp, tung og meningsløs som den en familie kjenner i tomrommet etter et lite barn.

Uken har også vært preget av et dødsfall i Phibun menighet. Naboen til Espen og Maria, en mann som nylig tok i mot Jesus, gikk bort på tirsdag. Tre av dagene i denne uken har vi tatt del i begravelsen. Dere kan lese mere om dette på Tvetens blogg.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Så trist å høre om Nong Bam. Du får sende kondolansen videre.

Men virker som dere har hat det litt kjekt med besøk ihvertfall.


Mange varme taner sendes ned til dere og deres nettverk.

Husk å gi en klem til Kaja.
Og Eiri og deg selv.

Glad i dere.

Anonym sa...

Alltid trist når noen av våre kjære må forlate oss. Godt å lese og høre at "Thaier" får tatt i mot det glade budskap, som jo ligger til grunn i deres tilstedeværelse i Phibun. Av og til føles det så fjernt og langt borte. Andre ganger føles dere så nære og tilstede, ikke minst når vi ser smilende fjes på skjerm via "skype"en.
Undertegnede er litt småsjuk og syns litt synd på meg sjøl. Litt stiv og støl etter tur i heia med innlagt saltomotale, som slett ikke var tilsiktet. Tilsiktet er derimot gode ønsker og tanker fra mormor og morfar til alle tre.

Anonym sa...

Slik er livet - glede og sorg....Føler sterkt med dei som har mista ein liten solstråle..Finns neppe verre opplevingar.
Elles beklagar eg at vi er så treige på bloggen vår, men er det ikkje maskiner som streikar så er det manglande tid. Håpar det roar seg snart!