I går ble en ny dør åpnet for familien Sørheim. Vi deltok for første gang på den felles bønne og lovsangssamlingen for alle misjonærer i Ubon regionen. Vi har hele tiden vært klar over at det fantes misjonærer fra andre nasjoner og kirkesamfunn i vår provins, men først i går ble kontakten etablert.
Dette var en stor opplevelse for oss. Det var så godt å ta del i rungende lovsang på engelsk språk, og få være en i mengden der vi gir og mottar på lik linje med alle andre. Vi opplever dette som en stor velsignelse inn i en situasjon som ofte kan kjennes ensom. Sammen med mennesker fra Malaysia, Singapore, USA, Norge, India (Nagaland), Danmark, Den dominikanske republikk og Thailand kunne vi dele vår felles brann for Jesus, land og folk.
Vi kjenner en stor takknemlighet til Gud som har gitt oss dette "næringsrike" fellesskap rundt Bibel, bønn og tilbedelse.
7 kommentarer:
Skal sei du anstrenger deg for å gi et bra førsteinntrykk! Fant du nåkke… ein buss som gjekk ned på høgkant etter på? Thorbjørn
Gode broder. Litt for lenge siden sist...? Vil gjøre deg oppmerksom på at mannen som piller nese er en danske med navn Asgeir og ikke meg, Kjartan.
Du burde i det minste se at den staute mannen på bildet har vesentlig kraftigere skjeggvekst enn din brors dunete tuster.
En slik grov bommert viser at det snart er på tide at du avlegger Phibun et nytt besøk. Velkommen!
Et sånnt fellesskap må virkeli være ein berikelse! Må være spes å dele det største i livet med mnsk fra fleire nasjoner. Ellers, veldi kjekt å være oppdatert på livet dåkas gjennom bloggen!
- dette var rart - eg trudde også det var deg Kjartan- og eg tenkte på han som sa "eg bare biser an".
Kjekt at de fekk vera med denne gongen når vi "hefta" dykk sist!
Nei for all del - eg slo straks frå meg at dette kunne vere deg Kjartan - både pga utsjånad og aktivitet. - Det er lenge sidan livet på Sogn studentby.-
Kjekt å høyre om dette fellesskapet i Ubon - vi kan vel knapt skikkeleg forestille oss korleis de kjenner livet på det jamne. Vonar de får kraft og mot til studier og arbeid - lukke til!
Nei for all del - eg slo straks frå meg at dette kunne vere deg Kjartan - både pga utsjånad og aktivitet. - Det er lenge sidan livet på Sogn studentby.-
Kjekt å høyre om dette fellesskapet i Ubon - vi kan vel knapt skikkeleg forestille oss korleis de kjenner livet på det jamne. Vonar de får kraft og mot til studier og arbeid - lukke til!
Huff huff... skammer meg. Forresten synd eg ikkje kjøpte meg briller i Thailand der det var så billig. Kommer så snart eg kan!
Legg inn en kommentar