English camp again

I dag var det dags for enda en engelskleir. Turen gikk til Ubons nabofylke Si Saket der en liten barneskole med ca 130 elever i spenning ventet oss.

For en fulltallig familie Sørheim ble det en spennende reise på morgenkvisten. Siphan og Hald-jentene hadde reist en dag i forveien, og vi var overlatt til oss selv. Vi er frimodige nok til å regne oss for habile stifinnere. Likevel er utfordringen stor når man ikke vet hvor man skal, er overlatt til tilfeldig dekning for mobil og kommuniserer på haltende thai.

Uansett så fant vi frem, og ble varmt tatt i mot av lykkelige og forventningsfulle elever og lærere. Som dere ser av de to bildene over så ble tonen slått an i en uhøytidelig variant. Thaier ELSKER å leke, voksne som barn. Det var derfor en sikker vinner å starte med en sang full av grimaser.

Lærer Eirin har aldri hevdet at engelsk er hennes ypperste fag eller høyeste prioritet, men uansett så var det godt å være tilbake i manesjen. Denne gang var det i tillegg en liten og mindreårig "sjønnas" som fulgte nøye med fra bakerste benk. Kaja synes det var kjempestas å få gå på skole. Stas med alle elevene, og stas med mamma som lærer.

Til vår store glede var denne engelskleiren knyttet tett opp mot den lokale menigheten i Si Saket. To av lærerne var kristne, og sammen med menighetens leder besørget de at dagen ble rammet inn i det budskap vi brenner for.

På dette bildet kan dere se den kvinnelige menighetslederen som stolt viser frem sitt kirebygg, ikke langt unna skolen. Selv om denne menigheten hører inn under vårt ansvarsområde, så var det faktisk første gang vi var på besøk. Vi håper kontakten vil ta seg godt opp i årene som kommer.