Huset vårt

Vi er nå godt etablert i nytt hjem her i Mukdahan. Herlig! Vi har fått et fantastisk hus, og ikke så ueffne naboer heller (hørt om familien Tveten før...?).

Både bygging og flytting har vært en møysommelig affære, men nå føler vi endelig at roen begynner å senke seg. For et par dager siden var også Tvetens hus klart og vi tok i mot dem med åpne armer i vårt bittelille nabolag.

På selve husene er der bare småplukk som gjenstår, men vi er fortsatt omkranset av arbeidere (dag og natt) inntil også mur og hage er på stell. Vi er trygg for at dette er et sted der vi virkelig kan finne roen. Endelig er vi hjemme!

For de følgende, og fremtidige bilders skyld kan vi fortelle at vårt hus er det med svart tak. Tveten har brunt.

Dette bildet er tatt fra veien og innover tomten. Som dere ser ligger vårt hus lengst inne i "busjen".

Fra vår andre etasje har vi fullstendig kontroll på hva Tveten måtte foreta seg. Lurer bare på om ikke kontrollen er like sterk andre veien...

Utsikten fra baksiden av huset vårt.

I dette "huset" sover, spiser og bor våre arbeidere. Utrolig hyggelige og flittige folk. Selv om det er veldig trivelig å ha dem boende her, så er det ikke til å stikke under en stol at den materielle forskjellen på oss og dem er krevende.