fredag, oktober 31, 2008

Kukø

I dag vil vi dele et hverdagsglimt fra bondelandet her i Mukdahan. Selv om vår residens i og for seg er situert i urbane omgivelser, så minner det umiddelbare nærmiljøet mere om malerier hentet fra norsk nasjonalromantikk.

For å komme frem til Sørheim og Tveten tomten må man kjøre de siste 150 meter på en koselig, smal, rød og forfallen jordvei. Ofte bruker vi lang tid på å kjøre dette lille stykket. Ikke fordi det er så veldig koselig, ikke fordi veien er så alfor dårlig, men fordi vi ofte blir sittende fast i den tette traffikken. Vi blir sittende i kø. I kukø.

Hver dag trasker disse kuene opp og ned vår røde jordvei for å komme seg på beitet. Og det fortvilende er at de har omtrent samme kontortid som hvite misjonærer. Det vil si at 2-3 dager i uken så slår vi følge. Kuene først og misjonærene etter.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Hei!

Kukø.... misunner dere ikke.... jeg sitter i bilkø....og dere i kukø.... må si jeg ser humoren i det...

:-)

Klem fra sandviksveien

gunnda sa...

Hei. Det virker som at det er sunnere å sitte i kukø,enn bilkø.Husk bare å hold avstand,så dere ikke risiker å få ei kukake på panseret.God tur,og lykke til i arbeidet.Jeg ønsker dere Guds rike velsignelse.vennlig hilsen Gunn

Anne Brit og Arne sa...

Mukdahan-livet er så eksotisk!!

Anonym sa...

Dette ser jo velkjent ut for oss på bondelandet på Nordmøre! Elles må eg fortelje at i kveld har eg vore på møte med med ein fersk Thailand-misjonær. Hallen heiter ho (hugsar ikkje fornavnet). Veldig kjekt og fint å høyre! Til ære for tante Åshild viste ho også nokre bilete og fortalde litt frå Mukdahan...
Lukke til og stor klem til dykk alle tre!

Anonym sa...

Dette ser jo velkjent ut for oss på bondelandet på Nordmøre! Elles må eg fortelje at i kveld har eg vore på møte med med ein fersk Thailand-misjonær. Hallen heiter ho (hugsar ikkje fornavnet). Veldig kjekt og fint å høyre! Til ære for tante Åshild viste ho også nokre bilete og fortalde litt frå Mukdahan...
Lukke til og stor klem til dykk alle tre!