Kukø

I dag vil vi dele et hverdagsglimt fra bondelandet her i Mukdahan. Selv om vår residens i og for seg er situert i urbane omgivelser, så minner det umiddelbare nærmiljøet mere om malerier hentet fra norsk nasjonalromantikk.

For å komme frem til Sørheim og Tveten tomten må man kjøre de siste 150 meter på en koselig, smal, rød og forfallen jordvei. Ofte bruker vi lang tid på å kjøre dette lille stykket. Ikke fordi det er så veldig koselig, ikke fordi veien er så alfor dårlig, men fordi vi ofte blir sittende fast i den tette traffikken. Vi blir sittende i kø. I kukø.

Hver dag trasker disse kuene opp og ned vår røde jordvei for å komme seg på beitet. Og det fortvilende er at de har omtrent samme kontortid som hvite misjonærer. Det vil si at 2-3 dager i uken så slår vi følge. Kuene først og misjonærene etter.