Mye har skjedd den siste måneden. Vi har hatt det travelt, men kjekt. Her følger noen høydepunkter:
Peter, Anne Lisbeth, Halvor og Emilie Lindal |
Etter at IMPULS var vel overstått tok vi med oss IMPULS leder Halvor og familien hjem til residensen i Mukdahan. Veldig kjekt besøk!
Onkel Ørjan, Kaja og Eirin i bassenget ved vårt praktfulle hotell |
Etter gode dager med Lindal gikk turen videre til ferieparadiset Khao Lak, Sør-Thailand. En fantastisk ferie sammen med familien Heggernes og selveste onkel Ørjan.
Fra avslutningsgudstjenesten på leiren |
Etter ferien var vi en svipptur innom Mukdahan før vi igjen pakket kofferten. Denne gangen stuet vi vår lille familie og vår store bagasje inn i vår komfortable Toyota. Destinasjonen var kirkeleir i Khao Yai, ca 1200 km tur/retur. En kjekk leir ble det, en leir som samlet de fleste ansatte i ELCT med deres familier. Temaet for leiren var "One Family", og det var virkelig kjekt å møte hele stor-Thailand-familien vår.
Kaja, Eirin og Mathea på Thailand siden av grensestasjonen |
På lørdag var vi vel hjemme igjen, og alt gikk pent og pyntelig for seg helt til tirsdag. Da oppdaget vi at visumet vårt hadde behov for å gå ut på dato akkurat den dagen. Hvilket i vårt tilfelle betød at vi måtte ta turen tur/retur Laos. På dette bildet ser dere at familien faktisk koster på seg et smil på grenseovergangen. Stemningen, alt sett under ett, var vel likevel ikke helt i taket...
Jonas, Marte og Mathea i trivelig passiar |
Mathea har sannelig også fått tid til å begynne i barnehagen! Hun hadde sin første dag på mandag, og ser ut til å ha funnet seg godt til rette allerede. Kjekt å atter ha kontakt med vår kjære barnehage. Begynner å bli en stund siden sist.
To personer med praktiske utfordringer, men med godt humør! |
For Kjartan begynte de siste tiders mektigste utfordring i går. Da gikk startskuddet for Olabil kalaset i Heggernes hagen. I løpet av 4 X 2 timer skal Mukdahan misjonærenes far - datter/sønn konstellasjon snekre Olabil (eller kassebil som det egentlig heter). Dette betyr at undertegnede og min eldste pode Kaja står ovenfor en en tid med blod, svette og tårer. I dag slåst vi med EN skrue i 30 min. Dette er så absolutt ikke nådegavebasert tjeneste for noen av oss to, men gøy er det lell!