Å ta ting på sparket er en viktig del av vår nye misjonærhverdag.
1.juledag ble et enestående eksempel på dette. Kjartan gikk til kirke bekymringsløst og forvetninngsfull.
Forventningsfull fordi han i dag skulle hjelpe til ved en stor begivenhet, dåp av 4 voksne og 5 barn. Kjartans oppgave vår å be en bønn på norsk.
Det som ventet rundt neste sving kom dermed som et lettere sjokk... Det viste seg at Kjartan faktisk var den eneste prest til stede i kirken, og han var dermed den eneste som kunne foreta dåp.
Han fikk nøyaktig 5 min på å sette seg inn i dåpsliturgi, navn og lokale tradisjonner. På thai!!!
Etter en meget haltende men like fantastisk dåpssermoni satte Kjartan deg godt til rette i stolen, rimelig sliten.
Dette varte likevel ikke lenge. 5.min senere forstod han at det nå var tid for nattverd! Nattverdsliturgien var fint plassert i bokhyllen hjemme, så her var det bare å improvisere.
En blanding av haltende thai, norsk liturgi og fri bønn ble resultatet.
Heldigvis er Guds nåde stor, og hans gaver er de samme, uavhengig av presten...
Tross alt så ble det i dag en stor og minneverdig dag i Phibun kirke.
PS! Vi reiser på ferie i morgen. Blir dermed et lite opphold i bloggingen.
Vi snakkes!
mandag, desember 26, 2005
søndag, desember 25, 2005
Julefeiring
I år var har vi hatt vår første julefeiring i eget hus. Vi var klar over at dette ville bli en litt spesiell julefeiring. Langt vekke fra familie og slapsete omgivelser.
Vi var innstilt på å gå denne opplevelsen i møte sammen med våre gode venner i fam. Tveten, men slik gikk det ikke...
Lille julaften havnet Espen på sykehus, blindtarmen hadde gått i et blindspor. Den litt spesielle julefeiringen hadde plutselig blitt en meget spesiell julefeiring.
Vi var dermed overlatt til oss selv, og fam. Tveten måtte tilbringe julen blandt hvite og grønne frakker.
Alt tatt i betraktning hadde vi likevel en veldig koselig julaften. Pinnekjøtt, presanger, kjole, dress, julekaker og brettspill sørget for trygge og stemningsfulle rammer rundt dagen.
Som dere ser er det ikke lett å ta familiebilde uten en uskyldig utenforstående. Dette var alt vi fikk til.
Bildet får tydelig frem Kaja's misnøye med den ellers meget så velsmakende julemiddag. Følgende Kaja sitat forklarer situasjonen: "Vi har glemt leverpostei og majones" (Kaja's favorittpålegg red.anm.)
Når dette var på plass var festen i gang...
Vi var innstilt på å gå denne opplevelsen i møte sammen med våre gode venner i fam. Tveten, men slik gikk det ikke...
Lille julaften havnet Espen på sykehus, blindtarmen hadde gått i et blindspor. Den litt spesielle julefeiringen hadde plutselig blitt en meget spesiell julefeiring.
Vi var dermed overlatt til oss selv, og fam. Tveten måtte tilbringe julen blandt hvite og grønne frakker.
Alt tatt i betraktning hadde vi likevel en veldig koselig julaften. Pinnekjøtt, presanger, kjole, dress, julekaker og brettspill sørget for trygge og stemningsfulle rammer rundt dagen.
Som dere ser er det ikke lett å ta familiebilde uten en uskyldig utenforstående. Dette var alt vi fikk til.
Bildet får tydelig frem Kaja's misnøye med den ellers meget så velsmakende julemiddag. Følgende Kaja sitat forklarer situasjonen: "Vi har glemt leverpostei og majones" (Kaja's favorittpålegg red.anm.)
Når dette var på plass var festen i gang...
mandag, desember 19, 2005
Espen og "Maria"
I dag har vi hatt julespill for ca. 400 skolebarn. Skolejulespillene i Phibun-området har en lang tradisjon, og i dag, og de tre kommende dager, er det oss "misjonærferskinger" som er i ilden.
På bildet ser dere blandt annet Espen (en salig Josef), Eirin (Maria, med nyrøken kjolestropp), barneforeningsdukke fra Masfjorden (Jesusbarnet) og Kjartan (en stutrende forteller).
Sammen med fire jenter fra Hald internasjonale senter dramatiserte vi juleevangeliet og underviste om julens egentlige innhold samt norske juletradisjoner. På thai!!!
Foruten våre egne bidrag fikk vi overvære flotte bidrag fra elevene. Alt fra jule-hip-hop til thaidans stod på programmet.
Utrolig kjekt å komme seg ut i tjeneste. Å fortelle om Jesus på denne måten, til disse fantastiske barna, gir julen et dypt og meningsmettet innhold.
På bildet ser dere blandt annet Espen (en salig Josef), Eirin (Maria, med nyrøken kjolestropp), barneforeningsdukke fra Masfjorden (Jesusbarnet) og Kjartan (en stutrende forteller).
Sammen med fire jenter fra Hald internasjonale senter dramatiserte vi juleevangeliet og underviste om julens egentlige innhold samt norske juletradisjoner. På thai!!!
Foruten våre egne bidrag fikk vi overvære flotte bidrag fra elevene. Alt fra jule-hip-hop til thaidans stod på programmet.
Utrolig kjekt å komme seg ut i tjeneste. Å fortelle om Jesus på denne måten, til disse fantastiske barna, gir julen et dypt og meningsmettet innhold.
Julebesøk i nytt hus
Nå er vi endelig godt installert i nytt (og rolig!) hus. Her trives vi allererde svært godt. Tusen takk til the Heggernes' som ville låne oss denne residensen!
I dag hadde vi vårt første julebesøk. Atter en gang var det våre gode venner, og "nesten familie", Espen, Maria og Henrik som tok turen.
Svigermor har sendt ned et godt lass med suverene eksemplarer av ganddalske julekaker. I kombinasjon med nypyntet juletre og Carolas julemusikk dannet kakene rammen rundt en tilnærmet høytidsstund.
I dag hadde vi vårt første julebesøk. Atter en gang var det våre gode venner, og "nesten familie", Espen, Maria og Henrik som tok turen.
Svigermor har sendt ned et godt lass med suverene eksemplarer av ganddalske julekaker. I kombinasjon med nypyntet juletre og Carolas julemusikk dannet kakene rammen rundt en tilnærmet høytidsstund.
torsdag, desember 15, 2005
Eirin. Smellvakker og 29 år!!!
I morgen (16.des) er dagen som Eirin ser frem til 364 dager i året, Eirin har bursdag!
Eirin er født på det som helt sikkert var en nydelig vinterdag i 1976. Kan ikke se for meg at en så nydelig jente kan være født under grå himmel...
Vi er bortreist på dagen, skal en snartur til Bangkok (som vanlig...). Eirin blir dermed noe vanskelig å få tak i pr. telefon. Derimot blir hun helt sikkert veldig glad for alle som gidder å legge igjen en hilsen her på bloggen. Det er hun virkelig verd!
Skrevet av en stor beundrer og lykkelig ektemann.
Eirin er født på det som helt sikkert var en nydelig vinterdag i 1976. Kan ikke se for meg at en så nydelig jente kan være født under grå himmel...
Vi er bortreist på dagen, skal en snartur til Bangkok (som vanlig...). Eirin blir dermed noe vanskelig å få tak i pr. telefon. Derimot blir hun helt sikkert veldig glad for alle som gidder å legge igjen en hilsen her på bloggen. Det er hun virkelig verd!
Skrevet av en stor beundrer og lykkelig ektemann.
mandag, desember 12, 2005
På flyttefot
Vi er på flyttefot! Flyttingen er ikke så dramatisk som det kanskje kan høres ut. Vi skal bare låne huset til våre gode venner og kolleger Mildred og Tore Heggernes. Mildred og Tore er for tiden på et lengre opphold i Norge.
Grunnen til at vi flytter er at huset vi har bodd i frem til nå ligger i et "over gjennomsnitlig" bråkete nabolag. Vi har dertil også mistanke om at Eirin lider av en såkalt hypersensitiv hørsel (dette skal vurderes av lege i slutten av uken). Som dere kanskje forstår så snakker vi om en vanskelig og svært krevende kombinasjon.
Vi har hele tiden ønsket å bli boende der vi nå bor. Her har NMS lagt alt så godt til rette for oss, og vi har et godt forhold til våre naboer. Hadde det ikke vert for lytte vegger, mye musikk og svært sensitive ører så hadde vi hatt det helt glimrende.
I vår situasjon er likevel flytting blitt et enkelt valg, og "Heggernes huset" er på ingen måte et dårlig midlertidig alternativ. Dette er et flott hus med stor hage og gode minner.
På bildet ser dere Eirin, Tore og Mildred som nyter sine håpefulle i den omtalte og nydelige hagen.
Grunnen til at vi flytter er at huset vi har bodd i frem til nå ligger i et "over gjennomsnitlig" bråkete nabolag. Vi har dertil også mistanke om at Eirin lider av en såkalt hypersensitiv hørsel (dette skal vurderes av lege i slutten av uken). Som dere kanskje forstår så snakker vi om en vanskelig og svært krevende kombinasjon.
Vi har hele tiden ønsket å bli boende der vi nå bor. Her har NMS lagt alt så godt til rette for oss, og vi har et godt forhold til våre naboer. Hadde det ikke vert for lytte vegger, mye musikk og svært sensitive ører så hadde vi hatt det helt glimrende.
I vår situasjon er likevel flytting blitt et enkelt valg, og "Heggernes huset" er på ingen måte et dårlig midlertidig alternativ. Dette er et flott hus med stor hage og gode minner.
På bildet ser dere Eirin, Tore og Mildred som nyter sine håpefulle i den omtalte og nydelige hagen.
lørdag, desember 10, 2005
Jeg har fått besøk!
Nå har jeg det kjempegøy! Jeg har fått besøk av onkel Ørjan!
Han kom med flyet i går, etter at jeg egentlig skulle lagt meg, så jeg fikk være lenge våken.
Jeg hadde gledet meg i mange dager, og jeg ble kjempeglad, så glad at jeg ble litt flau også, da jeg så onkel på flyplassen.
I dag er jeg ikke flau i det hele tatt, bare kjempeglad. Som dere ser på bildet så har jeg vist onkel alle lekene mine.
Onkel hadde med seg mange fine presanger, og nå springer vi rundt i hagen og leker hele tiden!
Har ikke tid til å skrive mer..., jeg må ut og leke!
Hilsen Kaja
Han kom med flyet i går, etter at jeg egentlig skulle lagt meg, så jeg fikk være lenge våken.
Jeg hadde gledet meg i mange dager, og jeg ble kjempeglad, så glad at jeg ble litt flau også, da jeg så onkel på flyplassen.
I dag er jeg ikke flau i det hele tatt, bare kjempeglad. Som dere ser på bildet så har jeg vist onkel alle lekene mine.
Onkel hadde med seg mange fine presanger, og nå springer vi rundt i hagen og leker hele tiden!
Har ikke tid til å skrive mer..., jeg må ut og leke!
Hilsen Kaja
onsdag, desember 07, 2005
Fahoen
Søndag var vi på gudstjeneste i Fahoen menighet. Fahoen er et lite sted som ligger 45 min kjøring fra Phibun.
For alle rogalendinger kan vi opplyse at dette faktik er vennskapsmenigheten til Bogafjell menighet.
Det er godt å være i Fahoen. Vi føler oss virkelig velkommen og ønsket. Det er godt å være inkludert i et slikt fellesskap, selv om vi ennå møter mange språklige barrierer.
Presten i Fahoen heter Bonjmii. Han er en veldig flott person med en flott familie. Noen av dere kan kanskje huske ham fra NMS sin generalforsamlig i Trondheim. Der var han en av de internasjonale gjester.
Etter gudstjenesten var vi ute og spiste middag med prestefamilien. Veldig kjekt og interressant. God mat og en flott samtale på haltende, men dog lovende thai.
For alle rogalendinger kan vi opplyse at dette faktik er vennskapsmenigheten til Bogafjell menighet.
Det er godt å være i Fahoen. Vi føler oss virkelig velkommen og ønsket. Det er godt å være inkludert i et slikt fellesskap, selv om vi ennå møter mange språklige barrierer.
Presten i Fahoen heter Bonjmii. Han er en veldig flott person med en flott familie. Noen av dere kan kanskje huske ham fra NMS sin generalforsamlig i Trondheim. Der var han en av de internasjonale gjester.
Etter gudstjenesten var vi ute og spiste middag med prestefamilien. Veldig kjekt og interressant. God mat og en flott samtale på haltende, men dog lovende thai.
Kaja hyttebygger
Er ikke denne fin?! Jeg og pappa har bygget den. Her kan jeg sitte og være helt for meg selv. Bare dumt at jeg ikke liker å være for meg selv... Da er det liksom ingen vits med egen hytte heller.
En dag ble jeg ganske sint fordi pappa holdt så masse på med den dumme PC'en. Fatter ikke at han gidder! Han laget vist sanne "linker" eller hva det heter.
Nå kan dere i alle fall følge med på alle de dumme misjonærpappaene som holder på med sanne PC'er. Bare trykk på det de heter på den(>)siden (liker best å peke. Vet ikke helt hva det heter rundt meg).
Takk for i dag. Skal snart vise dere nye triks.
En dag ble jeg ganske sint fordi pappa holdt så masse på med den dumme PC'en. Fatter ikke at han gidder! Han laget vist sanne "linker" eller hva det heter.
Nå kan dere i alle fall følge med på alle de dumme misjonærpappaene som holder på med sanne PC'er. Bare trykk på det de heter på den(>)siden (liker best å peke. Vet ikke helt hva det heter rundt meg).
Takk for i dag. Skal snart vise dere nye triks.
torsdag, desember 01, 2005
Akkurat nå...
... er julebaksten i full sving her på spisebordet i Phibun. Dette er med andre ord en "live" reportasje!
Eirin, Maria, Kaja og Henrik baker pepperkaker, julemusikken surrer i bakgrunnen og Kjartan surrer halvsyk rundt om kring i utakt med julemusikken.
Espen er på vei hjem fra barne- og ungdommsleir. Ryktene sier han har hatt det veldig bra! Gleder oss til å høre, og lese (når han oppdaterer bloggen).
Juleforberedelser i Phibun er ikke som juleforberedelser i Norge, men jul er jul. Vi gleder oss til, og er spente på, en annerledes julefeiring.
En julefeiring med nye rammer, men med samme innhold.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)